Nå må vi stå opp for villreinen!

Kanskje vi må legge om noen stier, kanskje må vi stanse noen nye hyttefelt og veibygging i villreintrekket. Det mener lederen i Norges Jeger- og fiskerforbund må til for å sikre villreinen i Norge.

Reinsjakta er i gang i Oppdal, men mange farer truer villreinen i Norge.  Foto: Olav Strand, NINA

Meninger

Villreinen er en av våre virkelige nasjonalskatter. Uten reinen hadde vi ikke kunnet befolke landet da isen trakk seg tilbake etter sist istid. Men nå, etter rundt ti tusen år, er det overhengende fare for at denne nasjonalskatten blir utradert. Villreinen er på vei inn på «rødlista», altså listen over utrydningstruede dyrearter, og det er ene og alene oss menneskers egen skyld. Det gir en flau smak i munnen på noen og enhver av oss, men det betyr også at vi kan ordne opp i det. Hvis vi vil.

I Norge lever de siste restene av den europeiske fjellreinen, og vi har derfor et særlig ansvar for å ta vare på dem. Villreinens nomadiske levevis, med store flokker og sky atferd, krever store, sammenhengende arealer. Derfor er regionale planer nødvendig for å sikre arten i et langsiktig perspektiv.

Tre trusler

Distrikts-Norge trenger utvikling og arbeidsplasser, men vi må gjøre det på naturens premisser. Dessverre opplever vi at kommuner, med politikernes viten og vilje, gjennomfører tiltak som er i strid med de regionale planene og dermed også i strid med villreinens behov. Slik kan vi ikke fortsette i lengden om vi ønsker å ivareta villreinen.

Det er spesielt tre ting som truer villreinen, og alle peker tilbake på oss mennesker: Fragmentering av leveområder, menneskelig aktivitet og klimautfordringer.

For å ta det siste først; villreinen er, som andre høyfjellsarter, svært utsatt for klimaendringer. Temperaturøkning, mer ekstremvær, nedising av vinterbeiter og økning i plager fra insekter og parasitter på sommeren er blant de faktorene som påvirker villreinen negativt.

Nedbygging

Villreinen er avhengig av å kunne vandre over store områder, og variere beite og oppvekstområder gjennom året. De lever under ekstreme og barske forhold. Vi mennesker presser oss stadig innover på de områdene hvor villreinen skal leve. Med vannkraftutbygging fulgte neddemning og kraftledninger, og det har også blitt flere veier og annen infrastruktur inn i villreinområdene. Ferdsel, turisme, skiløyper og hyttebygging i villreinområder har økt. Summen av alle disse tiltakene utgjør et nettverk av barrierer for villreinen. Det medfører i ytterste konsekvens at den blir hindret i å beite og hindret i å foreta sine livsviktige vandringer.

Nå ser det altså ut til at villreinen havner på «rødlista» som nær truet. Norges Jeger- og Fiskerforbund har i flere år advart om at vi har en villreinforvaltning under press, og det er ikke den tradisjonsrike reinsjakta som truer reinen. Trusselen er at vi mennesker breier oss mer enn vi nok burde.

Hensyn, ja – men hvordan?

Framover må vi tørre å ta de tøffe diskusjonene om hvordan vi skal klare å ta mer hensyn til villreinen. Kanskje vi må legge om noen stier og gjøre om på vår menneskelige aktivitet? Kanskje må vi stanse noen nye hyttefelt og veibygging i villreintrekket?

Vi må løfte blikket, tørre å gå i oss selv og tenke over hvor villige vi er vi til å ofre noen goder. Lokalpolitikere har en krevende oppgave, med stort press for utvikling og utbygging så må man ha god rygg for å stå imot. De må nå være sitt ansvar bevisst og få støtte for å ta avgjørelser som tar hensyn til mer enn de helt lokale kortsiktige behovene.

Vi må nå gå sammen og støtte opp om et større arbeid for å ivareta den siste rest av villreinen i den norske naturen. Alt har en pris, også å ivareta villreinen som en av våre ansvarsarter. Valget er gitt oss mennesker, om vi vil ivareta den unike villreinen i europeisk sammenheng.

Knut Arne Gjems, Leder Norges Jeger- og Fiskerforbund