Mye kan løses digitalt, men ikke det helsetjenesten står for i det daglige.

«Det er et angrep på vår helseinfrastruktur når lokalsykehusene legges ned samtidig som regjeringen har latt fastlegeordningen bryte sammen», mener Sps stortingskandidat, oppdalsordfører og helseprofessor Geir Arild Espnes i dette debattinnlegget.

Geir Arild Espnes. 

Meninger

Forskere har slått fast at uansett hvor i verden du spør, hvis mennesker blir bedt om å rangere hva som er viktigst for dem, så kommer helse først. Helse og familie. Og disse to begrepene henger jo tydelig sammen. Helse defineres enkelt som «evnen til å løse de oppgavene hverdagen stiller deg overfor og som er viktige for deg». Og da blir også familie viktig. Derfor må disse tjenestene løses nær folk!

Da er det klart at det som defineres som våre helsetjenester er viktig for folk. Selv om den enkelte har ansvar for sin egen helse på daglig basis, så har storsamfunnet ansvaret for befolkningens helse. Og spesielt slår dette ansvaret inn når helsa svikter, og sykdom blir en del av dagliglivet.

I 2009 lanserte den rød-grønne regjeringen samhandlingsreformen under navnet «Rett behandling – på rett sted – til rett tid». Ett av hovedpoengene var å bygge en sterkere helseinfrastruktur rundt i landet, der de aller fleste helseproblemer kunne løses nærmest mulig der folk bodde og hadde sine daglige liv.

Et angrep på helseinfrastrukturen

Det er et angrep på vår helseinfrastruktur når lokalsykehusene legges ned samtidig som regjeringen har latt fastlegeordningen bryte sammen, har gitt blålystjenestene dårligere kår og lar helseutdanninger utenfor de store byene trues med nedleggelse.

Det som av forrige regjering ble lansert som et samarbeid og en samordning av og mellom helsetjenester, er under denne regjeringen blitt en sentralisering av helsetjenester. Vi mener at for å sikre distriktene den tjenesten de har krav på: en helsetjeneste som alle kan få del i uansett hvor de bor, må de distriktsmedisinske sentrene bli en del av den framtidige løsningen i stadig voksende grad. De bør utvikles til distriktshelsesentre der også folkehelsetenkning om forebygging av sykdom og det å fremme helse blir en del av helheten.

Vi har i dag mange ulike hjelpemidler, som kvalitetssikring av diagnoser via tele-medisin og tyding av røntgenbilder i samarbeid mellom fastlege og/eller legespesialist sammen med sykehusleger. Men aller viktigst er det å få på plass legespesialisthjemler til slike distriktshelsesentre.

Dette er det helseforetakene som administrerer, og vi tror at de vil være enige i at det er lettere å flytte en legespesialist til mange pasienter enn mange pasienter til en legespesialist. Både ut fra miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn. Vi har de siste årene gjennom forslag om nedlegging av studieplasser i distriktsbyene, som for eksempel forsøkene på å legge ned sykepleierutdanningen i Namsos, blitt smertelig klar over hvor stor betydning det har for rekrutteringen hvor utdanningen skjer. I stor grad er Namdalen og Namsos betjent av sykepleiere utdannet i Namsos.

En desentralisert helseutdanning til beste for hele Norge

Noen kan mene at evnen til å flytte på seg dit arbeidsplasser er, burde vært større i den norske befolkningen, også blant helsearbeidere. Men slik situasjonen er og kommer til å være framover i helsesektoren, er det ikke behovet for arbeidsplasser, men det prekære behovet for arbeidstakere som er tydeligst. Sykepleiere og helsefagarbeidere først og fremst, for å bemanne hjemmehelsetjenestene, sykehjemmene og sykehusene.

Det er dette behovet for å utdanne for regionene, samt den kjensgjerningen at det utdannes for få leger her i landet, som er grunnen til at NTNU nå utdanner leger på Levanger og skal starte med det samme i Ålesund. Det skjer med lærekrefter fra NTNU Trondheim, men med undervisning og praksis i sykehusene i Levanger og Ålesund, sammen med undervisning fra campus i Trondheim.

Dette må det bli mer av. Det må bli flere distriktsmedisinske sentre eller distriktshelsesentre og flere desentraliserte helseutdanninger.

Den nye tiden er kommet. Mye kan løses digitalt, men ikke det helsetjenesten står for i det daglige. Senterpartiet er garantisten for at alle tjenester skal løses nær folk. En stemme på Senterpartiet ved høstens valg er en stemme for bedre og mer utviklede helsetjenester der du bor.


Geir Arild Espnes

4.kandidat Stortingsvalgslista Trøndelag Sør valgdistrikt