De som ikke har løsdriftsfjøs i 2034 må sannsynligvis legge ned hele drifta. Så enkelt. Så brutalt

Regjeringen signaliserer at norsk matproduksjon ikke er så viktig, mener styremedlemmene i Trøndelag bondelag, Kari Toftaker og Bjørnar Schei.

Løsdriftskravet henger over oss som ei gulrot og en pisk samtidig, skriver Kari Toftaker og Bjørn Schei i Trøndelag bondelag.  Foto: Arkiv

Meninger

Årets jordbruksoppgjør har gitt oss et kraftig hakeslepp.: Ikke ei ekstra krone avsatt til investeringsmidler! Hva slags signal er det? Prøver regjeringa å si oss at matproduksjon ikke er så viktig i framtida?

På 80 – tallet investerte svært mange melkeprodusenter i splitter nye båsfjøs. Staten stimulerte til utvikling med investeringsmidler og bøndene tok opp store lån i banken for å styrke produksjonen. Nå, 40 år etter sitter svært mange melkeprodusenter i et nytt alvorlig dilemma: Skal vi investere enda en gang eller legge ned drifta? Løsdriftskravet henger over oss som ei gulrot og en pisk samtidig. Bedre dyrevelferd er viktig motivasjon for oss, men kostnaden for ombygging er for mange ekstremt stor. Kanskje så ekstrem at ikke engang neste generasjon vil klare å drive med økonomisk fortjeneste. Og denne gangen er ikke investeringen frivillig, slik som på 80 – tallet. De som ikke har løsdriftsfjøs i 2034 må sannsynligvis legge ned hele drifta. Så enkelt. Så brutalt.

Matproduksjon er en biologisk prosess og ikke en robot som kan programmeres på samme måte som ei maskin. Matproduksjonen består av bønder som jobber fra tidlig morgen til sent på kveld med mål om å produsere elitevarer til det norske folk. Landbruket sysselsetter i tillegg mange andre arbeidsgrupper. Vi er helt avhengige av ulike samarbeidspartnere til videreforedling samt underleverandører og entreprenører av ulike slag. Ringvirkningene vil bli store hvis vi sier takk for oss. Og ringvirkningene kan bli enda større hvis det i motsatte skjer, nemlig at vi motiveres til å satse inn i framtida.

Bønder har opplevd en skuffelse uten sidestykke etter årets tilbud fra staten i jordbruksforhandlingene. Manglende investeringsvilje fra staten topper skuffelsen og vi er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil kunne få i framtida. Vi har ikke råd til å miste flere kollegaer ut av matproduksjonen på grunn av manglende investeringsevne. Vi trenger alle bøndene vi har.

Mat må vi ha. De aller fleste mennesker spiser tre måltider daglig. Og vi forventer alle at butikkene bugner av matvarer av høyeste kvalitet. Det er med stor glede og stolthet vi opplever at forbrukerne heier på norsk matproduksjon. Forbrukerne gir tydelige signaler om at de vil ha norskproduserte matvarer i butikkene - hurra!

Nå forventer vi en total snuoperasjon fra staten: Hvis vi skal produsere mat på norsk jord må regjering og storting si det klart og tydelig med handling slik at vi forstår at norsk matproduksjon er ei viktig investering. Sørg for investering i norsk matproduksjon i framtida!


Med vennlig hilsen

Kari Toftaker og Bjørnar Schei

Styremedlemmer i Trøndelag Bondelag