Vi trenger et grønnere inntektssystem for kommunene

Dagens kommunale inntektssystem premierer kommuner som bygger hyttefelt og kjøpesentre, påpeker trio i fagforeninga Naturviterne.

Den omfattende omdisponeringen av skog kan ikke fortsette, mener innsenderne.   Foto: Illustrasjonsfoto

Meninger

Nå må vi få på plass et kommunalt inntektssystem som også belønner kommuner som ivaretar produksjonsgrunnlaget og naturmangfoldet.

Vi står midt i en klima- og naturkrise som forsterker hverandre, og som må løses sammen. Aldri har det vært viktigere å bevare produksjonsgrunnlaget og naturmangfoldet, som ikke minst vi her i Trøndelag er så avhengige og stolte av.

Norge kan ikke fortsette med et inntektssystem som belønner kommuner som blant annet tillater storstilt hyttebygging og kjøpesentre og på andre måter forbruker biologiske produksjonsområder og natur. Viktige naturarealer er under press i kommuner over hele landet, og verdien av landbruk-, natur- og friluftsområder taper alt for ofte kampen mot sterke økonomiske interesser og utbyggere.

Det er helt naturlig det bli slik, når kommunenes overføringer fra staten er basert på demografi og innbyggertall. Jo større aktivitet det er i en kommune, i form av næringsliv og innbyggere, jo mer penger får de, både fra staten og gjennom skattesystemet. Skal vi redde arealene og økosystemene må vi tenke nytt. Vi trenger et grønnere inntektssystem, der kommunene også premieres hvis de tar vare på de viktige arealene.

FNs naturpanel trekker fram bedre byplanlegging, bedre arealforvaltning og restaurering av natur som forutsetninger for å lykkes med å løse klima- og naturkrisen. I praksis betyr dette at det er kommunene, blant annet her i Trøndelag, som sitter i førersetet, ettersom det er dem som har ansvaret for arealsaker og planprosesser.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede et nytt inntektssystem for kommunene. Haraldsvik-utvalget skal levere sin innstilling neste år. Dette utvalget må også få i oppdrag å utrede et grønnere inntektssystem enn dagens. Kommunene må premieres for god, langsiktig arealforvaltning.

Tiden er knapp, for viktige produksjonsarealer og leveområder for planter og dyr spises opp både på land og til havs, bit for bit. FNs naturpanel har oppsummert konsekvensene av denne utviklingen med full vitenskapelig tyngde: Naturen tåler det ikke, og vi mennesker tåler heller ikke at de livsviktige arealene blir ødelagt. For eksempel viste rapporten Klimakur 2020 at omfanget av omdisponering av skog til andre formål (avskoging) i perioden 1990-2017 utgjorde enorme 1 600 km2, eller 58 km2 per år i Norge. Det tilsvarer halve tidligere Vestfold fylke. Dette forstår de fleste ikke kan fortsette!

Derfor vil vi be politikerne som stiller til stortingsvalget i høst om å engasjere seg i saken. Norske kommuner trenger et bedre inntektssystem enn dagens. Vi trenger et grønt taktskifte!

Runar Myrvang, Bente Elisabeth Ryen og Rune Hedegart,

tillitsvalgte fra Trøndelag i fagforeninga Naturviterne