Når bærekraft-begrepet uthules

Jeg hadde ønsket at vi kunne snakke mer om verdier og visjoner, og mindre om kroner og øre, skriver kommunestyrerepresentant Mari Rui Heiniger.

Mari Rui Heiniger  Foto: Per Ole Aalberg, arkiv

– Økonomisk bærekraft blir i praksis den sosiale bærekraften overlegen.

Meninger

Statusrapport fra kommunestyret

Kommunestyret har tatt seg en velfortjent sommerferie. Etter et år i kommunestyret tar jeg en liten egenvurdering.

Jeg har lært at det skal mye til for å bli hørt, men at det er mulig. Man må bare ikke gi seg. Tor Olav Naalsund har statuert eksempler på dette. I råd for bygg- og arealsaker har han konsekvent stått på naturens side i saker om nedbygging og tap av naturmangfold, og satte skapet på plass i siste møte, der han bidro til at BYAR stemte imot nedbygging av truet natur.

Dessverre fikk kommunestyret omgjort dette vedtaket. Dette viser at de tre grunnpilarene sosial-, økonomisk- og miljømessig bærekraft ikke er likestilt eller i balanse i kommunen vår. Noen vil nok mene jeg overdriver, for vi har det bra og kommunen går godt. Men erfaring tilsier at en av de tre pilarene i bærekraftbegrepet trumfer de andre når vedtak skal fattes, og det er den økonomiske bærekraften.

Økonomisk bærekraft blir i praksis den sosiale bærekraften overlegen, noe vi har merket når det gjelder hvor vanskelig det skal være å få på plass ergoterapeut i kommunen. Nederst på rangstigen finner vi miljømessig bærekraft, som virker å være noe man snakker om for å pynte seg. Det nedprioriteres gladelig i møte med økonomisk bærekraft. På denne måten uthules begrepet bærekraft til noe uten innhold, som forvirrer mer enn det forener.

Noen ganger begynner jeg å lure på om det er den økonomiske veksten i seg selv som er målet med kommunestyret. Det virker i hvert fall på meg som mange forfekter dette synet, og kanskje det er motiverende for noen. Hos meg tærer det på motivasjonen og til og med på håpet, for jeg gikk tross alt inn i politikken med en viss porsjon idealisme, og et ønske om noe mer.

Jeg hadde ønsket at vi kunne snakke mer om verdier og visjoner, og mindre om kroner og øre. Men kanskje dette ikke er mulig. Noen ganger er det rett og slett ikke mulig å forstå den andre i kommunestyret, fordi man har så totalt ulikt verdenssyn. Dette må jeg akseptere, og jeg jobber med saken. Men jeg håper likevel at det i mange tilfeller rett og slett handler om at vi misforstår hverandre.

I vår meldte jeg meg ut av eget parti. Jeg hadde vært dedikert og trofast medlem i ti år. I Oppdal er MDG likevel intakt og det er ingen splittelse lokalt. Jeg gjorde dette for å få fram et poeng, nemlig at distriktene må få litt ekstra oppmerksomhet og omtanke, skal vi unngå å tape terreng fullstendig til andre partier som ikke setter natur, klima og miljø tilstrekkelig høyt på dagsorden.

Det er jo her ute «på landet» at terrenget faktisk ligger.

Med ønske om en god sommer!


Mari Rui Heiniger,

uavhengig representant i kommunestyret