Disse planene handler ikke om fortetting, men om forsøpling

Naboene i Bregnevegen har protestert mot planene til Marion Eiendom om å bygge to blokker med tilsammen 18 leiligheter. Vi protesterer mot graden av fortetting, mener talsperson Jens Sæteren før torsdagens kommunestyremøte der utbyggerselskapets klage skal behandles.

Naboene i Bregnevegen reagerer sterkt på planene til Marion Eiendom.  Foto: Morgan Frelsøy

Meninger

Marion Eiendom, som ønsker å bygge to store blokker i Bregnevegen, prøver å få naboenes og andres motstand mot prosjektet til å handle om å være for eller mot fortetting. Naboenes protest handler ikke om motstand mot fortetting, men mot graden av fortetting. Det handler om hvorvidt en utbygger kan skyve foran seg og gjemme seg bak edle motiver av både miljømessig og sosialpolitisk karakter for å maksimere sin egen fortjeneste, mens naboene får værsågod å ta seg av de negative konsekvensene.



Utbygger gjentar til det kjedsommelige at prosjektet ikke vil ha vesentlig negativ effekt for naboeiendommene. Her er det mye «synseargumentasjon», og vi som berørte naboer er overhodet ikke enig i at «nabolaget i praksis blir lite berørt».

Vi mener tvert imot at en realisering av planene vil rasere bomiljøet, det vil redusere vår bokvalitet vesentlig og det vil redusere verdien på våre eiendommer ved et eventuelt framtidig salg. Dette mener vi ikke fordi utbygger vil fortette bebyggelsen på eiendommene, men fordi utbygger ønsker en altfor stor grad av fortetting. De planlagte byggene er alt for store i dette bomiljøet. Det er ingen som avviser at slike prosjekter isolert sett kan ha sine fordeler, men de har også sine ulemper, og disse ulempene er det naboene som rammes av og belastes for. Disse planene handler ikke om fortetting, men om forsøpling.

Videre handler dette om hvem som skal styre utviklingen og legge rammene for hvordan bygda vår skal se ut. Dersom disse planene, med den saksgangen de har vært gjennom skulle bli realisert, vil politikerne gi fra seg den makt vårt politiske system og vi som velgere har gitt dem.

Da er det i realiteten en hvilken som helst utbygger eller en hvilken som helst huseier som kan bestemme hvordan boligområdene våre skal se ut. Og jeg våger faktisk å tro at det ikke er mange av de som bor i etablerte villaområder som ville bli særlig begeistret dersom slike blokker skulle dukke opp på nabotomta.

I forlengelsen av dette handler dette også om hvordan vi forholder oss til det lovverk og det planverk som eksisterer. Det er nok de som mener at Oppdal kommune har hatt et litt for slapt forhold til boligpolitikk, men vi har da i alle fall både kommuneplaner og reguleringsplaner. Disse definerer overordnede mål og gir bestemmelser og retningslinjer som skal gjelde alle, som skal ta hensyn til alle og som skal skape forutsigbarhet for alle.

Det er sikkert ikke så mange som forundres over at en utbygger ønsker å presentere prosjektet sitt i et best mulig fordelaktig lys, og som derfor er selektiv når det gjelder hvilke argumenter som brukes, er kreativ når det gjelder argumentasjon for prosjektet ved at både uvesentlige og usaklige argumenter blir trukket inn, presenterer løse påstander og «synsing» som fakta og forsøker å strekke gjeldende planverk dit det passer.

Da er det lettere å forundres over at kommunedirektøren tilrår at planforslaget skal legges ut på høring. Argumentasjonen herfra er like selektivt og ensidig som utbyggerens. Alt er tolket i utbyggers favør og utbyggers argumentasjon gjentas. Når utbygger mener at gjeldende reguleringsplaner er for gamle og dårlig egnet til bruk i nåtiden og støttes i dette synet av kommunedirektøren, er det med stor undring jeg ikke kan se hvorfor det ikke blir påpekt følgende to setninger fra Plan- og bygningslovens § 12-3. Detaljregulering: «Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel» og «Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer.»

Disse setningene må da sees opp mot Oppdal kommunes kommuneplan arealdel 2019 - 2030. Denne ble sluttbehandlet av kommunestyret 20.06.2019 og bør vel da neppe kunne påstås å være utdatert. Der stå blant annet følgende: «Ved fortetting er forutsetningen at ny bebyggelse innpasses i bestående struktur og at den nye bebyggelsen underordner seg bestående bygninger når det gjelder bygningshøyde, -volum og grad av utnytting, samt eksisterende infrastruktur».

I mitt enkle hode ser jeg bare to forklaringer; enten kjenner ikke byggeadministrasjonen til det lov og planverk de skal navigere etter, eller så bryr de seg ikke om det og navigerer etter eget hode.

Uansett, jeg er av dem som mener at det er demokratisk valgte politikere som skal legge føringene, og når det gjelder torsdagens kommunestyremøte, har jeg så stor tiltro til våre lokalt valgte tillitsmenn og -kvinner at de står ved sine tidligere vedtak og avviser dette planforslaget. Da tar de samtidig flere hensyn enn kun hensynet til en enkelt utbygger.

Jens Sæteren