Misvisende overskrift

– Vår agenda er ikke å legge opp til en konfrontasjonslinje overfor hytteeierne, skriver Svein Asphaug Dørum, som mener en overskrift i OPP om hvem som kan kjøre på Gjevilvassveien er misvisende.

Gjevilvassveien  Foto: Siv Storløkken

Meninger

Oppavisa har i siste nummer en artikkel med overskriften «Veilaget trosset advokattrusler – sier nei til hyttefolket». Den første delen stemmer. Veilaget trosset advokat Andersskogs trusler, men andre del er misvisende. Som en av innsenderne bak forslaget som ble vedtatt på årsmøtet i Gjevilvassveien SA, føler jeg behov for en klargjøring.



Det som avisen kaller «hyttefolket» var ikke nevnt med et ord i vedtaket. De har heller ikke vært noe sentralt tema i arbeidet med å utarbeide forslaget til vedtak.

I det hele tatt har hytteeiere og deres reelle og påståtte ønsker og rettigheter vært så godt som usynlig i behandlende organ i saken om Gjevilvassveien og brøyting, i hvert fall de siste 30 år. Dette gjelder for veilagets styre og årsmøter, og for saker i rettssystemet.

Veilaget har vært direkte involvert i seks saker i rettssystemet siden 2014, blant annet to ganger i Høyesterett. Ordet «hytte» har knapt vært nevnt. Vi er kjent med at det fra brøytere og utbyggere har vært hevdet at Høyesterett har slått fast at hytteeiere har fått rett til både brøyting og til helårsveg. Sannheten er at dette spørsmålet aldri har vært behandlet i noen instans.

Som nevnt har Gjevilvassveien to ganger vært involvert i saker i Høyesterett. Første gang i 2015, i forbindelse med at over 70 grunneiere anket Jordskifterettens vedtak om innføring av bruksordningsregler. Anken ble som kjent levert til feil instans, og derfor avvist, og den ble på grunn av denne formelle feil aldri realitetsbehandlet.

I 2018 ble dette kommentert i Høyesterett: «Bakgrunnen for at bruksordningen fastsatt av Sør-Trøndelag jordskifterett ble endelig, er spesiell. Avgjørelsen om å fremme saken ble ikke satt til forhånds påanke, og anke ble seinere inngitt overfor feil rettsinstans. Avgjørelsen ble dermed endelig uten at flertallet i samvirkeforetaket – som ønsker vinterstengt vei – fikk prøvd saken for en ankeinstans.» Andre gang i Høyesterett gjaldt et vedtak i ekstraordinært årsmøte i veilaget høsten 2016. Vedtaket gikk i hovedsak ut på at veilaget ville stenge veiene, og at det måtte søkes om tillatelse til brøyting.

Bakgrunnen for at dette vedtaket ble gjort, var at en gjennom vinteren 2015-16 hadde erfart at ikke alle ville rette seg etter de begrensningene Jordskifteretten hadde lagt på brøyting i sitt vedtak i 2014. Til tross for at flere dommere i Høyesterett påpeker at jordskiftesaken med bruksordningsreglene omhandler grunneierne og forholdene dem imellom, og derved ikke er rettskraftig avgjort overfor samvirkeforetaket, ble årsmøtevedtaket kjent ugyldig.

Når vi – de 16 underskriverne – nå sendte inn forslaget til vedtak, er det med samme begrunnelse som lå bak årsmøtevedtaket i 2016: «Noen» driver konstant og strekker grenser, og uthuler vedtak. Den direkte foranledningen er stiftelsen av «Gjevilvassdalen brøytelag» høsten 2020. Av informasjon fra dette laget, går det blant annet fram at de kan tildele kjøretillatelser til hytteeiere, og at det er mulig å bestille ekstra brøyting ut over det som grunneierne legger opp til.

Dette brøytelaget har ingen rettigheter i forhold til Gjevilvassveien, og har følgelig heller ingen rettigheter å selge til hytteeiere. Det sies også at dette er i henhold til vedtak gjort i ekstraordinært årsmøte 19.11. 2020. Dette stemmer ikke.

Grunnen til at vi sendte inn forslag til det nevnte vedtaket i siste årsmøte, var altså stadig stigende frustrasjon over at enkelte grunneiere og -grupper driver konstant arbeid for å redusere veilagets innflytelse og styringsrett over egen vei.

At Oppavisa velger å framstille saken som om vi fører sak mot «hyttefolket», får stå for avisas regning. Vår agenda er ikke å legge opp til en konfrontasjonslinje overfor hytteeierne.

Svein Asphaug Dørum