Boligklosser blant småhus

Skal vi mer eller mindre tilfeldig rive «gamle hus» og plassere boligklosser på tomta, spør tidligere ordfører i Oppdal, Ola Arne Aune i dette debattinnlegget om utbyggingsplanene i Bregnevegen.

Dette huset er tenkt revet dersom Marion Eiendom får bygge to leilighetsblokker i Bregnevegen.  Foto: Privat

Meninger

En reguleringsplan for «Brennan boligområde» fra 1968 er selvsagt fortsatt gjeldende inntil ny er vedtatt. Planen var en forutseende plan den gang og ut i fra ønskene fra datidens politikere og innbyggere i Oppdal. – Og en 53 år gammel reguleringsplan kan helt klart være «bærekraftig» også i dag. Det spørs hvordan en definerer bærekraft.



Dagens Oppdal sentrum og tilliggende boligområder er nå så fortettet, at det nok er nødvendig å se på større sammenhenger i forhold til framtidig utvikling. – Er det ønskelig med fortetting i eksisterende boligområder, og på hvilken måte skal det foregå? Skal vi mer eller mindre tilfeldig rive «gamle hus» og plassere boligklosser på tomta, eller søke å tilpasse ny bebyggelse i form og farge til den eksisterende? Utbyggingen på tomta til «Røddesnes-huset» vis a vis tidligere hotell Nor, er et godt eksempel på det siste.

En annen innfallsvinkel kan være om en skal satse på lokale boligsatelitter rundt om i bygda? Det kan være mange som ikke ønsker å bo i eller tett på sentrum. Med gode gang-/sykkelveger er det åpnet nye muligheter sjøl om en kanskje har arbeidsplass i sentrum.

Jeg tror Oppdal kommune i dag har behov for gjennomgang av planverket både ut i fra boligbehov og byggeskikk, både i sentrum og generelt, også i hytteområdene. Kommunestyret lagde en byggeskikkveileder på 1990-tallet. Den finnes kanskje et sted i arkivene på Kommunehuset?

Så til dagens aktuelle sak i Bregnevegen der utbygger ønsker å rive to små hus og erstatte dem med to boligklosser på hver tre etasjer. Til sammen 18 leiligheter. Det er helt klart at disse bryter med dagens bebyggelse og reguleringsplan. Det er ikke bærekraftig dersom hvem som helst kan kjøpe opp tomter og hus og tro at de uten videre skal få dispensasjon fra gjeldende planer.

Jeg forundres over at kommunens byggeadministrasjon ikke reagerte på dette bruddet med reguleringsplanen allerede i oppstartsmøtet med utbygger. Og at Kommunedirektøren anbefaler saken, er like underlig. Det hadde vært ønskelig at han i stedet hadde foreslått utsettelse til revideringa av dagens Kommuneplan er gjennomført, og bedt det politiske system se på helheten i den videre utviklinga av bygdas sentrumsområder, og også hvor folk skal bo.

Nå må kommunestyret i alle fall ta tak sjøl og sette ned foten inntil videre! Det synes å haste nå.

Ola Arne Aune