Lunta på kruttønna er tent, så får vi se hvor lenge det er til det eksploderer.

Sauebonde Marianne Dolpen håper aksjonen #Bondeopprør21 blir et folkeopprør - og forklarer her hvorfor metningspunktet for bøndene er nådd.

Artikkelforfatter Marianne Dolpen driver gården Tyskseter på Innset og har 86 søyer som skal lamme i vår.  Foto: Arvid Storli

Meninger

Det er kommet til et punkt, der bønder ikke lar seg sultefore lenger, så det blir spennende å se i ukene som står foran oss, om man velger å gi bonden ei lønn til å leve av, eller om man lar ham fortsette å gå for lut og kaldt vann og tar konsekvensene av det.

Opprøret har stukket hull på en verkebyll som har fått vokse seg stor over mange år, og nå endelig kommer ting til overflaten. Bønder forteller om hvordan de sliter med den elendige økonomien, og hvordan det går utover familieliv, motivasjon og psykisk/fysisk helse blant annet. For hva sier du til at unge kvinnelige bønder, må melke kyr nesten helt fram til de skal føde, fordi de ikke har økonomi til å leie hjelp? Hva sier du til at bønder knapt ser ungene sine, for hverdagen med gårdsdrift og jobb i tillegg, tar det meste av døgnets timer? Hva sier du til at norsk matproduksjon er totalt avhengig av kårfolk og andre som stiller opp gratis med hjelp i fjøset og på jordene, hver eneste dag? De stiller også som barnevakt når foreldrene ikke har tid. Resultatet er at man sliter ut både dugnadshjelpa og bøndene.

Hvordan kan et av verdens rikeste land, være kjent av at de som produserer det viktigste alle mennesker må ha, etter luft og vann, har en inntekt under fattigdomsgrensa? Selv bønder med mange årsverk, altså flere 100%-stillinger for andre nordmenn, tjener langt mindre på gården sin, enn de 247 000 som regnes som grensa for å være fattig i Norge.

Mer enn 90% av norske bønder må ha inntekt utenfor gården, uansett hvor stor gården deres er. For stadig flere, så har ikke døgnet nok timer.

Tenk på det, neste gang du handler mat, at melkeprisen til bonde har økt med kun ett øre fra 2015 til 2020. Kornbonden får rundt 2 kroner for det brødet du betaler det mangedobbelte for. Og jeg som sauebonde fikk 14% lavere kilopris for lammene mine i 2020, enn i 2015. For sau så var prisen 79% lavere i 2020 enn i 2015. Saueprisen var under 2/3 av det man fikk i 1955. Siden da har Norge hatt en prisvekst på knapt 1500 prosent.

Samtidig som bonden får mindre for det han produserer eller en bitteliten økning, så har kostnadene gått rett til himmels.

Bare fra 2015 til 2020 økte prisene på maskiner og redskaper med 30-40%.

Og alle som bonden er avhengig av, har fått en lønnsvekst på opp mot 15 prosent.

Prisene på alt har økt med et tosifret prosenttall, og maten i butikken økte med 20% bare i løpet av 2020.

Bonden så ingenting til den prisøkningen, og det har han i grunnen ikke gjort hver gang de store butikkjedene skylder på bonden for økte priser heller.

Lunta på kruttønna er tent, så får vi se hvor lenge det er til det eksploderer. Det ulmer godt allerede, så det kan bli en kjempesmell for Bollestad, og sikkert for noen til.

Om forbrukerne ønsker ren og trygg mat i årene som kommer, så må de støtte oss nå, før vi gir opp.

Det handler ikke bare om bonden heller, men hvordan vi vil at landet vårt skal se ut og hva de som kommer etter oss skal arve. Kulturlandskapet er det bonden og dyra hans som sørger for å pleie. Uten ham så vil det ikke bli stort annet enn skog, og det er ikke mye å vise frem for reiselivet.

Og landets største fastlandsindustri, næringsmiddelindustrien, er totalt avhengig av norske bønder. Slutter bonden, så mister vi store deler av denne industrien også. I tillegg må alle de tusenvis av andre, som er avhengige av bonden, også finne seg nye jobb. Det er ikke så rent få det er snakk om. For noen år siden ble det sagt at i sum kunne det dreie seg om bortimot 100 000 arbeidsplasser, landbruket inkludert.

Beredskapsmessig så bør vi begynne å lytte til FN, som ber alle land produsere mest mulig mat til egen befolkning. For hva om det er mat og ikke håndsprit eller munnbind, det blir mangel på neste gang det kommer en krise?

Ingen land eksporterer mat til oss, uansett hvor rike vi er, om landets egen befolkning trenger den mer. Kina har skjønt det. De sitter på svært mye av verdens lagre av korn, mais og soya, for de vet hvor farlig 1,4 milliarder sultne kinesere kan være. De har også sikret seg matjord over store deler av verden. Faktisk så er de kanskje det eneste landet som tar matberedskap fullt på alvor.

Pandemien fikk folk til å tømme butikkhyllene. Hva om det ikke kommer påfyll neste gang?

Støtt oss gjerne ved å skrive under på oppropet #bondeopprøret på nett, som i skrivende stund har mer enn 16000 underskrifter.







#bondeopprør21