Følger veivesenet etter veivalsen til Nye Veier?

«Er det ikke fryktelig umusikalsk å foreslå nye store motorveitraseer i hittil relativt urørte områder?», mener Ove Stuen i dette debattinnlegget i forkant av onsdagens informasjonsmøte om ny E6 mellom Seierdalen og Fagerhaug.

To trasévalg for ny E6 mellom Fagerhaug og Seierdalsveien skal utredes i tillegg til dagens trasé, øst og vest for dagens veilinje. :  Foto: Statens vegvesen

Meninger

Onsdag holder Statens Vegvesen informasjonsmøte om foreløpige planer for E6 mellom Fagerhaug og Seierdalen. Her vil de trolig gå nærmere inn på den aktuelle nye traseen - øst for Byna.

De bør imidlertid ikke bygge dette valget på at dette er en fortsettelse av luftslottet fra Nye Veier til ny E6-trasé over Granholtet. Hører dessuten slike trasevalg hjemme på reguleringsplannivå - bør ikke de tas på kommuneplannivå? Tar Oppdal kommune stafettpinnen?

Varselet om planoppstart fra Statens Vegvesen åpner for utredning av flere alternativer, bl.a. også utbedring av eksisterende E6. En slik utbedring er i utgangspunktet i tråd med anbefalingen i konseptvalgutredningen fra 2012. Her anbefales imidlertid også at det utarbeides en helhetlig kommunedelplan for denne strekningen. At Statens Vegvesen nå - på samme måte som Nye Veier - vil hoppe bukk over den overordna og helhetlige planlegginga - er følgelig ikke i samsvar med denne utredninga. Dette reiser en rekke spørsmål som Statens Vegvesen bør kunne svare på på det kommende informasjonsmøtet:

At det faktisk foreligger en konseptvalgutredning (KVU) var ukjent for undertegnede til Statens Vegvesen opplyste om dette.

• Er manglende synliggjøring av dette plangrunnlaget her - og i plandokumentene fra Nye Veier - bevisst valgt fordi både prosess og utbyggernes valg av løsning avviker fra anbefalingene i KVU-en?

De store veivalgene, om det er trasé for ny vei eller lokalisering av nye byggeområder, bør skje på overordna plannivå. Bare på denne måten vil vi kunne få en oppdatert utredning av alle relevante tema - der de utfordringene vi står overfor i dag legges til grunn - og også det faktum at kommende bilpark i stadig større grad blir utslippsfri - m.v. Om SVV og Nye Veier hadde holdt seg til oppgradering av eksisterende trasé ville det kanskje gitt tilstrekkelig avklaring å bruke stykkevis regulering som metode.

• Hvordan kan SVV imidlertid kunne forsvare og forklare hvorfor de ikke legger opp til en slik helhetlig planmessig avklaring av å legge ut helt nye veitraseer?

Konseptvalgutredningen gir bare en foreløpig og overflatisk vurdering av noen konsekvenser som grunnlag for den nå ni år gamle anbefalingen. Den ser bl.a. fullstendig bort fra utslipp av klimagasser som følge av arealinngrep, avskoging og anleggsarbeid. En rekke forutsetninger er vesentlig endret. Fordi vi står midt i ei klima- og naturkrise er vi bl.a. nå inne i tiåret for naturrestaurering.

– Er det ikke da fryktelig umusikalsk å foreslå nye store motorveitraseer i hittil relativt urørte områder?

Forskrift om konsekvensutredninger krever at "samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal også vurderes" (§ 21). Natumangfoldloven krever at "En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for." (§ 10).

· SVV mener vel ikke at konseptvalgutredningen fra 2012 formelt er en fullverdig konsekvensutredning på kommunedelplannivå, som grunnlag for fastsetting av hovedalternativ?

· Om det ikke skal utarbeides en kommunedelplan - på hvilket grunnlag skal i tilfelle konsekvensene for klima og naturmangfold vurderes og veies i forhold til andre samfunnsinteresser?

- Hva med de samla konsekvensene av forslag til nye valg i strid med KVU-en?

- Hva med utslipp som følge av anleggsarbeid og arealbruksendringer?

- Hvordan skal f.eks. barrierevirkningen av å legge en helt ny veitrase på østsida av Byna vurderes?

- Hvordan kan det i det hele forsvares å fastsette en hovedtrasé uten å se hele strekningen mellom Oppdal og Ulsberg i sammenheng, og vurdere og veie konsekvensene av ulike alternativ opp mot hverandre i en helhetlig overordna plan?

Vi får håpe og tro at SVV ser dette, og at Oppdal kommune nå tar ansvar - som myndighet etter plan - og bygningsloven - til å få på plass en slik helhetlig kommunedelplan for framtidig E6 på strekningen Oppdal - Ulsberg. Så er det og lov å håpe at Rennebu kommune også ser dette og følger opp.

Ove Stuen