Hyttenæringa en motor for kommunene 

En videreutvikling av hyttenæringa i Oppdal og Rennebu bør fortrinnsvis legges til sentrumsnære områder og langs de sentrale transportårene, skriver Børge Dahle i dette debattinnlegget.

Børge Dahle har skrevet dette leserinnlegget.   Foto: Katrine Silseth Naas

Meninger

For mange distriktskommuner er hyttenæringa avgjørende for videreutvikling - for noen viktig for å overleve. Vi snakker om milliardomsetning med store ringvirkninger for handels- og servicenæringa.

For kommunene medfører dette økt skatteinngang og en sikring av mangfold av arbeidsplasser.

Mange har lurt på hvorfor ei skiløype på Gjevilvassveien kan skape så mye diskusjon.

Årsaken er at saken primært ikke handler om ei skiløypa. Å benevne forsvarerne av brøyting av vei for ”brøyterne” er en avsporing. De representerte i 2001 og representerer i dag ”hytteutvikling i Gjevilvassdalen”. En brøytet vei gir håp om ny hytteetablering i dalen.

På slutten av 90-tallet tok en liten gruppe grunneiere ansvaret for en hytteutviklingsplan for Gjevilvassdalen. Det store flertall ble ikke involvert i planleggingen.

250 hytter i Gjevilvassdalen ville ha medført en omsetting på en milliard. Oppdal kommune støttet planen hundre prosent. Store inntekter var forventet til grunneiere som var med og kommunen sikret økt skatteinngang og viktige arbeidsplasser.

Når statsforvaltninga stoppet planen, ble det forståelig nok stor skuffelse. De vedtak som ble gjort for området i 2001 er ikke fulgt opp verken av kommunen eller statsforvaltninga. At Solgrenda hyttefelt i ettertid ble etablert oppleves som at kommunen er inkonsekvent i sin forvaltning.

Så lenge kommunene ikke har en langsiktig plan for ønsket omfang for hytteutvikling, vil konflikter og diskusjoner vedvare. Kommunen har selv store økonomiske interesser for å tilrettelegge for en ekspansiv hyttenæring. Nære relasjoner i små kommuner utfordrer objektivitet.

Statsforvaltninga burde derfor av hensyn til naturmangfoldet og klimabelastning gi klare retningslinjer for videreutvikling av fritidsboliger. Hvor bør det ikke bygges hytter? Hva er akseptabel utbyggingstakt?

Hyttenæringa er selv bekymret over manglende langsiktighet. De er fullstendig klar over at ”ingen trær vokser inn i himmelen”. Presset på næringa, slik det er nå, skaper usikkerhet for framtida for lokale firmaer, store nasjonale aktører etablerer seg og stikker av med store deler av verdiskapinga.

Utvikling av ”grønne”, mindre belastende prosjekter er framtidsrettet. En forutsetning for at disse prosjektene skal få den tiltenkte effekt, er at de lokale politikerne forstår alvoret ved å la markedskrefter bestemme utviklinga og tar tak i utfordringene.

Kommunenes ansvar er å avklare hva som er til det beste for lokalsamfunnet og særskilt for jordbruket på kort og lang sikt. En bedre regulert hytteutvikling vil gi stabilitet for hyttenæringa, kontinuitet i arbeidsplasser og sikre kommunens årlige skatteinntekter.

For reiselivsnæringa og for bo-lyst i kommunen er en ansvarlig forvaltning av opplevelseskvalitetene avgjørende. Regionen er omkranset av storslåtte verneområder, Dovre, Trollheimen og Forollhogna. Gull verdt og en attraksjon i all framtid.

For Oppdal og Rennebu er det viktig å bevare naturmangfoldet og kulturlandskapet i seterdalene. En videreutvikling av hyttenæring bør derfor fortrinnsvis legges til sentrumsnære områder og langs de sentrale transportårene.

Av hensyn til hyttenæring, handelsnæring og reiselive er det viktig at politikerne, både i Oppdal og Rennebu, gjør det nødvendige arbeid som må til for å få en styrt utvikling - til beste for lokalsamfunnet på kort og lang sikt.

Børge Dahle