– Stopp veivalsen til utbyggerne 

Forslaget om ny E6 mellom Fagerhaug og Seierdal møter reaksjoner. En løsning øst for dagens trasé vil rasere natur- og kulturlandskap i dalføret, advarer skribentene.

To trasévalg for ny E6 mellom Fagerhaug og Seierdalsveien skal utredes i tillegg til dagens trasé, øst og vest for dagens veilinje.   Foto: Statens vegvesen

Meninger

Stopp veivalsen til Nye Veier og Statens Vegvesen mellom Oppdal og Ulsberg til konsekvensene er avklart

Rennebu kommune har så langt vært en villig dansepartner. Uten å ta hensyn til motforestillinger om nærmiljø, klima og naturmangfold slukte kommunen det nye planprogrammet om ny 4-feltsmotorvei fra Nye Veier rått. Nå er det i tillegg varslet oppstart av videre planarbeid sørover mot Oppdal. På andre siden av Byna (elv øst for E6 mellom Fagerhaug og Ulsberg) er det planer for at motorveivalsen skal fortsette over jomfruelig terreng. Nå forventer vi at Oppdal og Rennebu kommune stiller krav om at det foretas en helhetlig konseptvalgutredning, der konsekvensene av utbedring langs eksisterende E6 til 2- og 3-feltsvei mellom Oppdal og Ulsberg sammenstilles med konsekvensene av å bygge en slik firefelts motorvei.



Strekningen Nedgård - Toset

Ifølge planprogrammet skal formålet med reguleringsplanen for E6 for strekningen Nedgård – Toset være å legge til rette for to- /trefeltsvei sør for krysset med Rv. 3. Vi er mange som ser det som åpenbart at dette vil være fullt mulig å få til med å utbedre den eksisterende veitraseen, der det allerede også til dels er etablert tre kjørefelt. Jernbanen går i tillegg parallelt med veien her. Hvilke muligheter gir ikke dette for klimavennlig transport både av gods og passasjerer, f.eks. for folk som vill bo på Berkåk og pendle til Trondheim!

Likevel presterer Nye Veier å legge fram et planprogram for et planområde som utelukkende omfatter en veitrase som nesten i sin helhet vil gå gjennom det som gjenstår av natur- og kulturlandskap, et landskap som hittil ikke har vært berørt av slike store inngrep, og med betydelige konsekvenser for lokalsamfunn og nærmiljø. Begrunnelsen for dette er, ifølge planprogrammet,

  • «at vedtatt E6 løsning ved Ulsberg ikke framstår som endelig løsning på sikt», og at

  • «Ny løsning gir mulighet for 4-felts motorveg og fartsgrense 110 km/t helt fram til Ulsberg hvor det legges opp til et planskilt kryss mellom E6 og Rv. 3»

I sin iver etter å få på plass ny trase og nye motorveimuligheter har Nye Veier her, som andre steder, klart å få kommunen med i veivalsen. Som planmyndighet har Rennebu kommune så langt fullstendig ignorert alle innspill og all argumentasjon om at utbedring av eksisterende E6 over Kløftbrua må utredes som et likeverdig alternativ. Det hjalp heller ikke at kommunen fikk oversendt et opprop med krav om dette fra 165 personer rett i forkant av kommunestyrets møte. Planprogrammet ble her banket gjennom uten motforestillinger (med to hederlige unntak).

Etter kommunestyrets møte fikk Nye Veier ytterligere en e-post fra oss med anbefaling om enten å skrinlegge forslaget til ny trase for E6 over Granholtet m.v., eller utrede utbedring langs eksisterende E6 som likeverdig alternativ. Vi fikk etter dette følgende svar fra Nye Veier:

«Nye Veier har i innledende fase vurdert om et alternativ med utbedring av dagens E6 kunne være aktuelt, men har forkastet dette alternativet i samråd med Statens vegvesen.»

Dette klargjør tydelig at det valget som åpenbart har størst betydning for konsekvensene for miljø og samfunn ble tatt «på kammerset» av veiutbyggerne! Det blir da også åpenbart at grunnlaget for valget utelukkende er basert på hva disse utbyggerne finner ut vil være mest hensiktsmessig for – «på sikt» - å kunne realisere en fire-felts motorvei gjennom urørte natur- og kulturlandskap.

Denne framgangsmåten viser imidlertid at Nye Veier, etter samråd med Statens Vegvesen, også er villige til å kjøre veivals over gjeldende regelverk for å få realisert sine våte veidrømmer. Dette til tross for at vi gjentatte ganger har vist til forskriftsmessige krav om at relevante og realistiske alternativer skal utredes. Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen er nå blitt orientert om at rettssikkerheten her står i fare!

Veien skal fortsette sørover mot Oppdal

Nå foreligger det også et varsel om oppstart av planarbeid for ny E6 mellom «Fagerhaug og Seierdalen». Tiltakshaver på denne strekningen er Statens Vegvesen. Vi merker oss som positivt at utbedring langs eksisterende E6 her skal utredes som et av alternativene. Med den standarden det legges opp til, 2 – 3 -feltsvei og fartsgrense på 90 km /t, fremstår en slik utbedring både som relevant og realistisk, et alternativ, som vi også her må kunne forvente blir utredet på lik linje med andre trasealternativer.

Vi ser imidlertid også at et hovedalternativ her er å legge trase for framtidig E6 øst for dagens E6, slik at den kan fortsette langs forslaget fra Nye Veier til ny E6-trase over Granholtet. Dette kan gi grunnlag for å spørre om de som kjører veivalsen hele tiden har sett for seg en ny E6-trase i jomfruelig terreng øst for dagens trase, og om ikke det valget som så langt er tatt for ny trase over Granholtet var taktisk, fordi en framføring her i stor grad vil låse videreføringen av E6 videre sørover til en en slik trase.

Mulighetene for videreføring langs østsiden av dagens E6 stopper heller ikke ved Fagerhaug. Etter det vi kan se ligger forholdene godt til rette for at det kommer forslag om at ny E6 skal fortsette å rasere natur- og kulturlandskap i den østre delen av dette dalføret, kanskje til og med øst for Oppdal og oppover mot Drivdalen.

På samme måten som en ny E6 på østsiden av dagens E6 trase vil korrespondere med Nye Veier sitt forslag til ny E6-trase over Granholtet, vil en oppgradering langs eksisterende E6 naturlig henge sammen med en utbedring langs eksisterende trase over Kløftbrua. Dette alternativet mellom Nedgård og Toset har imidlertid Nye Veier og Statens vegvesen allerede forkastet «på kammerset»!

Krav om helhetlige utredninger

Forskjellen i konsekvenser for bl.a. klima, naturmangfold, landskap og nærmiljø blir stadig større jo lengre strekninger av ny E6 som legges i jomfruelig terreng, og jo større deler som blir klargjort for «på sikt» å bli fire-felts motorvei med 110 km/t i fartsgrense. Vi oppfordrer nå lokale politikere både i Rennebu og Oppdal om å kreve at det gjennomføres en helhetlig utredning av aktuelle hovedalternativ mellom Toset og Oppdal, og at det stilles krav om at resultatet av en slik utredning må foreligge før videre detaljplanlegging på noen av parsellene på denne strekningen gjennomføres.

Som grunnlag for dette viser vi bl.a. til krav i gjeldende regelverk om konsekvensutredninger, samt kravene som naturmangfoldloven setter til kunnskapsbasert forvaltning og bruk av føre-var-prinsippet, samt kravet om vurdering av samla belastning.

Vi lever midt i ei klima- og naturkrise. Våre etterkommere fortjener at vi tar en pause i veivalsen, og bruker den tida som nå trengs for å gjennomføre de utredningene som nødvendige. Områder som så langt ikke er berørt av slike tunge tekniske inngrep skal ikke bli bygd ned uten at det foreligger et tilstrekkelig og forskriftsmessig tilfredsstillende grunnlag for dette. Vi forventer derfor at Oppdal og Rennebu kommune nå krever at det gjennomføres en helhetlig og likeverdig utredning av følgende alternativer på hele strekningen mellom Oppdal og Ulsberg:

  1. Utbedring langs eksisterende E6 til to og trefelts vei med fartsgrense 90 km/t.

  2. Anlegg av E6 i en ny trase tilrettelagt for 110 km/t øst for eksisterende trase og videre over Granholtet, i tråd med foreslått trase i planprogrammet fra Nye Veier.

Vi forventer også at sentrale myndigheter kommer på banen og forteller hvilke fordeler som ligger i det som Nye Veier hevder er de beste løsningene «på sikt». For oss er det vanskelig å forstå at noen i det hele tatt kan hevde den beste løsningen «på sikt», så lenge det åpenbart ikke er foretatt helhetlige vurderinger der ulike hensyn er satt opp mot hverandre. Hvordan skal nasjonal viktig infrastruktur som E6, RV 3 og jernbanen i et begrenset geografisk område samordnes «på sikt»? Hvordan vil raseringen av uberørt natur samsvare med forventinger i FNs bærekraftsmål «på sikt»?


Øystein Kvam

Jo Austberg

Svein Einar Stuen