Striden i Gjevilvassdalen - sett utenfra

Hvordan blir det med samarbeidsklimaet i bygda hvis vi skal begynne å ekspropriere grunn til skiløyper?, spør Vigdis Krovoll i dette debattinnlegget.
Meninger

Jeg mener det var klokt av kommunen å ikke gå videre i rettssystemet for å sikre seg vegløypa i Gjevilvassdalen. Saken har allerede krevd enorme ressurser. Å ta den til Høyesterett kunne gitt uante konsekvenser; både økonomisk og menneskelig. Sånn sett tror jeg det hadde vært den minst kloke vegen å gå. Nå bør våre folkevalgte appellere til godviljen der den finnes og prøve andre utveier for å få til løyper i dalen. Slik stemningen er nå, vil ordfører brenne seg uansett hva han gjør. Derfor håper jeg at han får god hjelp til å lete etter løsninger som alle kan leve med.

Jeg har en urokkelig tro på frivillighet og samarbeidsvilje, for med det gode kan man komme langt. Det er bare å vise til det store løypenettet vi har i Oppdal og Rennebu. Og om noen motsetter seg maskintråkking over egen eiendom, må de vite at de blir tatt på alvor. Først da kan man komme fram til stabile og varige løsninger. Folk som er trygge på å bli behandla skikkelig vil samarbeide. Det må vi fortsatt ha tillit til.

Så vil det alltid være noen der ute som etter din eller min mening er ”umulig” å forholde seg til. De ser ikke det samme som oss, og de ønsker å gå sine egne veier. Da er det lett for oss å overse deres forslag til løsning, og vi presser på for å få det som vi vil. Og da vettu, vil ofte de mest velmente innspill virke mot sin hensikt. I ytterste konsekvens vil vi møte holdninger som ”får ikke jeg - får ikke du”. Da kan det faktisk være lurt å la saken ligge ei stund.

Jeg er sikker på at ganske mange grunneiere reagerer negativt når noen påstår at det vil bli umulig å basere seg på frivillighet når det gjelder skiløyper og løypenett i Oppdal. Ganske arrogant påstand, egentlig! Og hvordan blir det med samarbeidsklimaet i bygda hvis vi skal begynne å ekspropriere grunn til skiløyper? Uansett hva vi tenker rundt vinterdestinasjon, hytteturisme og god inntjening; ingen vil i lengden tjene på at man inntar en ” ovenfra og ned – holdning” om at her må det eksproprieres. Det skaper kun frustrasjon og misnøye.

Og hvis et av de underliggende målene med vegløype er å forhindre en større utbygging i Gjevilvassdalen, så ta kampen når og hvis den kommer. Det er det mest reale. Det blir bare tull å snakke om elefanten i rommet og skjulte motiver, uansett hvor truende de kan virke.

Jeg har tro på at det etter hvert vil ordne seg med løype(r) i Gjevilvassdalen, selv om vi ikke lykkes denne sesongen. I så fall er det lurt at alle demper retorikken slik at vi en dag kan møte hverandre i ”løype(r) vi ikke ville ha” uten å kjenne på trangen til å slå blikket ned.

Mindretallsvernet som ligger i lovverket vårt er et godt vern og vil naturlig nok kunne gi utslag som skaper stor strid. Da er det viktig å ta beslutninger som på sikt vil stå seg godt. Det er det jeg forventer av alle parter nå.

Gregosen 27.01.21

Vigdis K. Krovoll