– Ordføreren bør lytte til helseprofessoren

Å bli fratatt etablerte aktivitetsmuligheter skaper frustrasjon, for mange en belastning på den psykiske helse, skriver Børge Dahle og nevner løypestriden i kommentaren til Hunt-undersøkelsen. 

Børge Dahle peker på at det skaper unødig frustrasjon dersom folk blir fratatt aktivitetsmuligheter.   Foto: Katrine Silseth Naas

Meninger

Skrevet av Børge Dahle

Forskning og politiske valg, helse og livsvaner

Da er det slått fast. Vi menn i Oppdal og Rennebu har dårligere livsvaner enn kvinner.


HELSESJEKK I OPPDAL OG RENNEBU:

Kvinner sover best, trimmer mest, drikker minst


Det er på ingen måte verken overraskende eller ny kunnskap fra Hunt-undersøkelsen. Mange undersøkelser har konkludert med dette tidligere. Forklaringer kan være mange. Det vesentlige må kanskje være å finne tiltak som bedrer livsvanene både for menn og kvinner.

Når det gjelder endringer av spisevaner og alkoholvaner er politiske valg på nasjonalt nivå avgjørende. Derimot kan tiltak på lokalt nivå være med å styrke motiver og fjerne hindringer for utøvelse av fysisk aktivitet.

Forskning har vist at livsvaner lykkes best dersom de knyttes til fritiden. Arbeidstid og hverdagsgjøremål er bundet tid, mens fritiden kan vi til en viss grad styre.

Mye handler om tilrettelegging. Organisert idrett og tilrettelegging av idrettshaller og andre anlegg blir først og fremt brukt av de som allerede har et høyt aktivitetsnivå. Store grupper fanges ikke opp av slike tiltak.

Mange undersøkelser konkluderer med at friluftsliv er den aktivitetsformen som fanger opp de fleste, noe også ordfører og helseprofessor Geir Arild Espenes påpeker i OPP.



Fotturer og skiturer i nærmiljøet, i skog og fjell er de dominerende aktiviteter. Om en kommer seg ut, er et resultat av samspill mellom motiver og hindringer. Motiver kan i hovedsak deles opp i 4 kategorier: Naturopplevelse, helsebringende, sosiale behov og aktivitetsglede. Ofte er det en kombinasjon av flere motiver.

Lokalsamfunnet kan være med på å fjerne hindringer, men politiske valg kan også skape nye hindringer. For både fastboende og hyttefolk er direkte tilgang til turløyper avgjørende. Skapes hindringer eller en opplever å bli fratatt etablerte aktivitetsmuligheter skapes frustrasjon. Det vil for mange være en belastning på den psykiske helse.

En undersøkelse knyttet til naturforvaltning og friluftslivsvaner ble gjennomført i Oppdal i 1989. Senere og tilsvarende undersøkelser, gjort i andre sammenhenger, bekrefter de samme tendenser. Ingen ting tyder på at resultatene ville blitt vesentlig endret om en gjentok undersøkelsen i dag.

Det som kom ut av undersøkelsen, var at menn i snitt utøver 54,1 dager med friluftsliv pr år. Mange variabler ble undersøkt. Ønsker en å framstille resultatene på en «morsom» måte så kan en ha dekning for å påstå at skilte menn , med hund, høy utdanning, bor midlertidig i Oppdal og i alderen 30-39 år er de som utøver mest friluftsliv.

Ikke så interessant kanskje. En kan imidlertid merke seg at nærområdet mellom Vangslia – Stølen var det mest besøkte friluftslivsområdet i vinterhalvåret. Klart nr 2 er området Gjevilvatnet og nr 3 er Skarvatnet.

En ny gjennomgang av undersøkelsen vil kunne gi en forståelse av hvilke tiltak som kan resultere i økt fysisk aktivitet.

Vedtak om nedleggelsen av skiløypa ved Gjevilvatnet , er en politisk skapt hindring som har redusert muligheten for fysisk aktivitet i vinterhalvåret for både menn og kvinner.

Kanskje burde ordfører Espenes lytte mer til helseprofessor Espenes?

Børge Dahle