Åpent brev til kommune og ordfører

Klettstølen Hytteforening stiller fem spørsmål til ordfører Geir Arild Espnes og Oppdal kommune om utviklingen av skiløypenettet i Oppdal og eiendomsskatten.
Meninger

Stamløypenettet i Gjevilvassdalen og Raudhovden Rundt

Vi viser til Oppdal kommunes beslutning om å avslutte rettsprosessen vedrørende skiløypa i Gjevilvassdalen, samt statusmøte med kommuneadministrasjonen i oktober. Klettstølen Hytteforening er avtalepart med grunneierne på vestsiden av Raudhovden og betaler Oppdal kommune for tråkking av traseen.

Basert på den utviklingen saken har tatt, ber vi om en redegjørelse for Oppdal Kommunes videre planer i området.

1.Stamløypenett under press – status og de siste års utvikling

Gjevilvassdalen har nå i flere år vært preget av høyt konfliktnivå og stadig forringet løypetilbud. Dette kombinert med at Oppdal kommune godkjenner og utvikler stadig flere hyttefelt i samme område. Området rundt Raudhovden er av de tettest bebygde fritidsområdene i Oppdal kommune, mens skiløypenettet til hyttefolket reduseres dramatisk. Flere traseer er blitt borte med bakgrunn i grunneierkonflikter parallelt med rettskonflikten, og med den siste dramatiske beslutningen er også den viktigste skiløypa langs Gjevilvassvegen borte. Andre grunneiere har i perioder stanset tråkking, eller signalisert at de vurderer stans, noe som skaper ytterligere usikkerhet for løypenettet. Med frivillighet holder det at en grunneier sier nei for å stanse en hel trase!

Løyper borte pga grunneierkonflikter:

Kannikvegen: 2km

Svahøadalen opp mot Porten 3km

Løyper borte på Gjevilvassvegene pga rettskonflikten med brøyterne:

Osen- krysset: 3 km

Krysset – Gjevilvasshytta: 5 km

Ressetbakkan – Krysset: 3 km

Langoddvegen: 7 km

Løyper der det er signalisert usikkerhet fra grunneier:

Solsideløypa?: 5 km

Vestsida Skarvatnet?: 5 km

Raudhovden Rundt?: 6,5 km

Godt over 20 km skiløyper er forsvunnet! Flere rundløyper og et stort antall m2 boltreplass er borte. Oppdal sitter igjen med et betydelig forringet løypenett, fortsatt høyt konfliktnivå preget av usikkerhet og uforutsigbarhet.

I Gjevilvassdalen er det nå kun løypa langs vestsiden av Raudhovden som kan sies å ha litt innsyn og tilknytning til dalen inntil fjell-løypene åpner. Løypa langs Hornlia er blitt en «blindvei» som slutter i Osen pga manglende veiløype.

Det er ikke mulig å komme seg i stamløypenettet fra Osen siden både Gjevilvassveien og Kannikveien ikke tråkkes lenger. Parallelt med dette har Oppdal Kommune utviklet et betydelig antall hyttefelt i områdene Hornlia, Raudhovden med Vardammen, Langberga, Geitberget, Rasmusslettet, Klettstølen mm.

Alle disse hyttebeboerne blir nå «presset» opp i Raudhovden Rundt løypa som er ei smalere markaløype med betydelig mindre kapasitet enn Gjevilvassvegen.

1. Hvilke konkrete planer har Oppdal kommune for å ivareta hyttebeboernes interesser og tilbud i Gjevilvassdalen?

2. Til ordføreren: Vi er meget overrasket over at SP kan beslutte et vedtak som baserer seg på at all videre utvikling av løypenettet i Oppdal skal være basert på frivillighet hos grunneierne. Vi mener all historikk taler imot at dette er en realistisk plan. På hvilken måte har ordføreren tenkt at frivillighet hos grunneierne skal skape stabilitet og forutsigbarhet i løypenettet med det konfliktnivået dere har på Oppdal?

2. Raudhovden Rundt – sentral status i stamløypenettet

Raudhovden Rundt har nå blitt sentral i stamløypenettet og kritisk for å ha et tilbud i området for Oppdal kommune. Klettstølen Hytteforening utviklet rundløypa i 2013 ved å sørge for å få på plass grunneieravtaler på vestsida av Raudhovden samt etablere en avtale om tråkking av traseen. Klettstølen Hytteforening betaler fortsatt Oppdal kommune for årlig tråkking/tilknytningsavgift.

Med bakgrunn i at løypenettet er blitt så redusert og at Raudhovden Rundt nå er det eneste gjenværende tilbudet til hyttefolket i området, anser Klettstølen Hytteforening det som urimelig at hytteforeninga skal betale for tilknytningsavgift av Raudhovden Rundt fra og med sesongen 2020/2021. Vi ber om Oppdal kommunes og ordførerens vurdering av saken.

3. Eiendomsskatt med forhøyet sats i Gjevilvassdalen

Hytteeiere i Gjevilvassdalen betaler en høyere sonefaktor eiendomsskatt enn hytter andre steder i kommunen begrunnet med høyt utviklet løypenett og utfartsområder. Med bakgrunn i det betydelig forringede løypetilbudet i området anser Klettstølen Hytteforening at kriteriet for en forhøyet sonefaktor ikke lenger er til stede.

4. Vi ber om at Oppdal kommunes og Ordførerens redefinerer Gjevilvassdalens sonefaktor tilsvarende det løypetilbudet som kommunen nå faktisk tilbyr.

5. Dersom kommunen velger å avslå en slik justering, ber vi om en redegjørelse for hvilke konkrete vurderinger som eventuelt kan forsvare kommunens videreføring av dagens sonefaktor.

Klettstølen Hytteforening ser med stor bekymring på utviklingen i Gjevilvassdalen, tilbudet til hyttefolket og samarbeidsklima dette skaper.

Behandlingen og vedtaket i den betente løypekonflikten signaliserer at Oppdal kommune ikke prioriterer utvikling av stedet som langrenns- og turistdestinasjon. Vi har vært aktive for å utvikle tilbudet i dalen. Politikernes behandling av denne saken gir oss en opplevelse av at engasjementet definitivt ikke er gjensidig. Inntrykket som sementerer seg er at hyttefolket kun skal være inntektskilde og melkeku for kommunen.

Trondheim, 27.12.20

Klettstølen Hytteforening ved Vibece Larsen