Dette har vært et år jeg på ingen måte kunne forestille meg rekkevidden av da jeg ble valgt til ordfører i fjor høst

Julehilsen til oppdalingene.

Ordfører Geir Arild Espnes.   Foto: Katrine Silseth Naas

Meninger

Skrevet av Geir Arild Espnes, ordfører i Oppdal

Kjære alle i Oppdal, det går mot jul og slutten på året 2020. Det gir en anledning til å oppsummere, tenke på året som snart er passert og reflektere litt om hvordan det gikk. Det er ikke til å unngå at mye vil handle om den dominerende saken dette året; Pandemien. både for å beskrive min opplevelse av den og våre reaksjoner på den. Til slutt vil jeg snakke litt om mine juleønsker og forventninger til jula og tida framover.

Dette har vært et år jeg på ingen måte kunne forestille meg rekkevidden av da jeg ble valgt til ordfører i Oppdal høsten 2019. For å skaffe meg oversikt har jeg hørt gjennom videoene som varaordfører Elisabeth og jeg sjøl legger ut på Facebooksiden «Ordfører i Oppdal». Der kommer det fram at januar og februar var rolige måneder med vanlige, mange av dem vanskelige politiske saker for så vidt, som brua over Ålma på Ola Setroms vei (som vi kanskje er i ferd med å finne en løsning på), hvordan Oppdal skal bli ei enda grønnere bygd, en mer bærekraftig fritid, hvordan vi skal utnytte det at vi er blitt en bygdeby, hvordan vi skal få til enda mer lokal forvaltning av verneområder og nasjonalparker og generell næringsutvikling og så videre.

Vi ante allerede i februar at noe som vi ikke visste hvor bar, var i emning. Noe vi ikke hadde sett før var på vei. Det var litt snakk om på nyhetene at i Wuhan-provinsen i Kina (de fleste av oss måtte slå opp hvor det var) begynte folk å bli syk av et virus som til da var ukjent. Det hadde fått navnet SARS Covid 19. Et virusnavn vi alle skulle lære oss, sammen med andre nyord som skulle bli en del av dagligtalen; korona, kohort og krisestab.

Det startet 8. mars hos oss. Vi fikk på kort tid 8 korona positive. Strenge tiltak måtte settes i verk raskt. Kommuneoverlegen avlyste arrangementer og var i stadig kontakt med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet for å ha mest mulig oppdatert informasjon. Krisestaben i kommunen, som ledes av kommunedirektøren og ordfører, hadde raskt satt seg det mål at all den informasjonen vi hadde skulle ut til befolkningen så fort vi klarte. Her har samarbeidet med lokalavisene våre og beredskapsradioen, Radio E 6, vært til uvurderlig hjelp. Ordfører slapp til med informasjon så raskt han hadde noe. Dette har vært til stor hjelp i en vanskelig tid. Denne positive, men også innimellom kritiske holdningen fra lokalpressen, har både hjulpet oss og skjerpet oss.

Men den aller største takken går til oppdalingene sjøl. Til velviljen, til den positive holdningen til alle tiltakene som kom og ble videreformidlet gjennom oss og til evnen til å brette opp armene og arbeide sammen, med først to meters og så en meters avstand. Til å stille opp for hverandre. Dette gjelder den enkelte oppdaling, det gjelder fritidsbeboerne, næringslivet, lag og foreninger.

Jeg vil allikevel trekke fram to grupper spesielt; de som arbeider i omsorgen for de mest sårbare gruppene og ungdommen vår. Til omsorgsarbeiderne: I perioder med total lock-down der alle de små begivenhetene som gir mening i livet forsvinner, har de maktet å holde en positiv holdning til hele saken. De har sikkert vært frustrert og oppgitt, men de har fortalt oss at vi kan være sikre på at alle våre kjære i deres omsorg har hatt det godt.

Ungdommen har ofret mye sammen-tid på vegne av oss alle. De er i en tid av livet der å være sammen er selve essensen av å leve. De har ofret mye, og jeg har ikke hørt noen klage, i alle fall ikke i det åpne rom. Det kan sikkert ha vært diskusjoner heime.

Nå er vi kommet dit at vaksine er på vei, antagelig slik at vi allerede i løpet av første halvår kan komme nærmere hverandre enn en meter så vi kan gi hverandre en etterlengtet god klem. Nå må vi holde ut, livet på den andre siden nærmer seg, selv om det også nok vil være noe annerledes enn det vi forlot.

Så til juleønskene mine. Det er vanlig å få ha minst tre ønsker. Det har jeg og. Mitt første juleønske er at absolutt alle i Oppdal får ei god og fredelig julehøytid. Det blir ei annerledes jul. De store juleselskapene kan vi ikke ha, juletrefestene må vente til julen 2021. Men det blir jul, og det er en oppgave for oss alle å gjøre den best mulig. For oss sjøl, for barna, onkel- og tantebarn, barnebarn og oldebarn. For vi får være sammen, i alle fall kjernefamiliene, og det er det viktigste. Jeg tenker også at aldri har vel et ønske om «god jul» til noen du treffer kommet mer fra hjertet enn akkurat i år. Og så ber jeg alle huske på den eller de som ikke har noen å feire julen sammen med. Det er lov å ha noen få på besøk. Og jeg føler vi alle har lært noe om å ha enda mer respekt og omtanke for hverandre i året som har gått.

Mitt andre juleønske er at vi tar med oss respekten og omtanken for hverandre inn i alle våre forbindelser med hverandre i året som kommer; 2021. La oss ha fokus på det som gjør oss nær hverandre foran det som fjerner oss fra hverandre! La 2021 være et år der vi søker sammen. La det være forberedelsen i inngangen på tida etter korona.

Mitt tredje og siste juleønske henger sammen med en av de store sakene på slutten av 2020. Skiløype i Gjevilvassdalen. Å få skiløype ut til Gjevilvasshytta allerede i vinter er mitt tredje juleønske. Men for å få det til må mange legge godviljen til og jobbe positivt sammen.

Så til slutt: En god jul og godt nytt år ønskes dere alle!