Gi sparegrisen en ergoterapeut

Tori Almaas, leder i Norsk Ergoterapeutforbund region Midt  Foto: Privat

Meninger

Skrevet av Tori Almaas (og Mariette Gjerde), leder (og styremedlem) i Norsk Ergoterapeutforbund region Midt

Posisjonspolitikerne i Oppdal skriver fredag at «Politikk er å prioritere». Politikk er også å så før man kan høste, og utvidelse av ergoterapitilbudet er det beste for sparegrisen. Takk Venstre, for at dere ikke gir opp kampen. Vi kunne ikke sagt oss mer enig! 

I årene som kommer, blir hverdagsmestring, habilitering og rehabilitering bærebjelken i kommunale tjenester. Aktivitet og deltakelse gir et bedre liv for den det gjelder – og dette lønner seg for kommunen.

En ergoterapeut koster kanskje like mye som en institusjonsplass i året, men en ergoterapeut kan samtidig utsette eller forhindre mange institusjonsinnleggelser i løpet av ett år. Dette viser jo Oppdal kommunes egne beregninger, der en styrking av tilbudet vil føre til en besparelse på 1,6 millioner årlig. En styrking som vil høste inn tre ganger sin egen pris. Det hadde vært godt for sparegrisen.

Når kommuneøkonomien er krevende og vanskelige prioriteringer må gjøres, kan det virke minst smertefullt å utsette investering i tjenester som forebygger og gir støtte til dem som enda ikke har behov for de mest ressurskrevende tjenestene. Dette er ikke sparing, det er prokrastinering!

Neste måned kan det være disse innbyggerne som trenger hjemmesykepleie eller institusjonsplass fordi de ikke fikk hjelp av en ergoterapeut mens det fortsatt var tid til å gjøre tiltak i hjemmet. Tiltak for å gjenvinne eller opprettholde funksjon og gjøre hverdagslivet mulig, slik at de fortsatt kan bo hjemme, klare seg selv og bruke sine ressurser.

Tiltak som gjør at behovet for mer kostbare og langvarige tjenester utsettes eller forhindres. Dette er historien til oppdalingen Kenth Frelsøy Brelin et godt eksempel på. 

Hvis det økende antallet eldre og innbyggere med hjelpebehov, fortrinnsvis skal møtes med pleie, omsorg og institusjonsplasser vil det bli svært kostbart, men også uhåndterbart kapasitetsmessig. Innsatsen må dreies mot mer vektlegging av bærekraftige tjenester. Vi må slutte reparere, vi må forebygge! Ikke bare for å spare penger, men for å øke kapasiteten vi vet er knapp, og knappere blir.

Dekningsgraden av ergoterapeuter

Dekningsgraden av ergoterapeuter har svært mye å si for bærekraftige helsetjenester. Dette er en av mange årsaker til at tilgang på ergoterapi i 2020 ble lovpålagt i norske kommuner. Ergoterapidekninga varierer likevel stort mellom landets kommuner. Skulle vi sammenligne Oppdal med kommuner med størst dekning, burde kommunen med sine 7000 innbyggere hatt mellom 6 og 7 ergoterapeuter. Det er en lang vei dit.

Siden ergoterapitilbudet kom i 1986, har behandling og oppfølging blitt flyttet ut til hjemmet. Hjem til innbyggere som er langt flere og langt sykere, enn den gang. Ergoterapeuter kan utløse ressurser og bidra til innovative og mer bærekraftige helsetjenester – og dette lønner seg for kommunen.