- Etter vedtaket om ny E6-trasé sitter vi med en dårlig magefølelse

Kommunestyrets behandling av forslag til planprogram for ny E6.

Den nye trasevalget for E6 på Ulsberg er nå vedtatt av Rennebu kommune. 

Meninger

Skrevet av Ove Stuen, Ingun Rosten Larsen, Tormod Joramo og Svein Einar Stuen.

Kommunestyret fikk nesten enstemmig banka gjennom planprogrammet for ny E6-trase mellom Nedgård og Toset i møte 10. desember. Hvorfor hadde nesten ingen motforestillinger? Hvorfor var det ingen som nevnte at det faktisk fins en plan for denne strekningen, en plan som kanskje også bør holde for framtida? Hadde mange av representantene «forlovet seg» på forhånd, eller var det lagt lokk på debatten?

Er agendaen til kommunestyret i Rennebu å ivareta egne innbyggere, og natur- og kulturverdier, eller å sørge for at det blir mulig å komme seg fortest mulig gjennom kommunen? Hadde politikerne egentlig tatt inn over seg at planprogrammet også bør sikre at aktuelle alternativer blir tilfredsstillende utredet, som grunnlag for seinere planbehandling?

På grunn av at korona hadde inntatt kommunen var vi antakelig relativt mange som overvar dette møtet via Teams. Etter møtet sitter noen av oss igjen med slike spørsmål og en dårlig magefølelse, noe oppegående kommunestyrerepresentanter også trolig har. Det kom fram noen motforestillinger, blant annet om hensyn til lokale miljøverninteresser og om en slik trase i realiteten ville ha særlig betydning for tungtransporten. Det siste siden tyngre kjøretøy på vei nord - sør uansett vil kjøre Rv3, der høydeforskjellen vil være vesentlig mindre, uavhengig av ny trase for E6 (stigningen opp fra Kløftbrua blir bagatellmessig sammenlignet med oppstigningen til Dovrefjell).

Ifølge oppslag i Opdalingen 11. desember, forteller ordfører Ola Øie: «en debatt som i første rekke handlet om sikkerheten i forhold til erstatning til berørte parter, kryssløsninger på Innset og Ulsberg, samt næringsareal i området rundt krysset.», før han konkluderer med følgende: «Det er altså enighet i kommunestyret om at det er dette vi nå jobber videre med. Det betyr at verktøyet for reguleringsprosessen er fastlagt, og det blir ikke sett på andre traseer nå.»

Hvordan kan du konkludere med at kommunestyret er enig om at det ikke skal sees på andre traseer, når videreføring i samsvar med godkjent plan langs eksisterende trase ikke var diskutert på møtet Øie? Slik vi observerte møtet styrte du debatten mot detaljer framfor å få en diskusjon rundt det skjebnesvangre valget av hovedalternativ. Nye Veier fikk her god anledning til å uttale seg og svare på spørsmål fra kommunestyrerepresentantene om forhold knyttet til ulike løsninger langs det nye traseforslaget. Her kom det også fram at det har vært et nært og godt samarbeid mellom Nye Veier og Rennebu kommune, og at dette også kan ha betydning for at Nye Veier har prioritert dette planarbeidet.

Andre løsninger var ikke tema for denne debatten. Det hjalp visst lite for dagsorden at du og formannskapsmedlemmene samme dag fikk overlevert 165 underskrifter fra enkeltpersoner som har et forhold til bygda, og som ser dagens trase som den beste løsningen. Dette er personer som både ønsker å unngå enda ei samferdselsåre gjennom et landskap som er sterkt preget av infrastruktur fra før, og fordi et slikt naturinngrep fremstår som unødvendig og umusikalsk når vi lever i ei tid som preges både av klimakrise og naturkrise.

Det går an å ha forståelse for at kommunestyrerepresentantene har blitt overbevist om at framtida ligger i en vei som gjør det mulig å komme seg enda fortere fram gjennom bygda, og også at noen kanskje tror at dette kan gi lokal næringsutvikling. Rennebu kommune har imidlertid et selvstendig ansvar for å følge opp plan- og bygningslovens regelverk om saksbehandling og begrunnelse. Vi var flere som kom med innspill til planprogrammet, der vi blant annet pekte på at fordeler og ulemper med forslaget fra Nye Veier måtte utredes og veies mot fordeler og ulemper med å videreføre planene for utbedring av eksisterende trase.

Selv om disse innspillene også er blitt omtalt og gitt en vurdering av Nye Veiers saksbehandler, er det vanskelig å se at dette er fulgt opp i forslaget til planprogram som forelå til behandling. Det går her fram at sammenligningsgrunnlaget for konsekvensutredningen skal være 0-alternativet, noe som ikke innebærer en reell sammenligning av det nye forslaget mot gjeldende plan. Det går videre fram at utslipp av klimagasser skal vurderes og presenteres, som en del av fagrapporten om forurensning. Klimagassutslipp er følgelig ikke tatt inn som eget tema.

For å gi kommunen mulighet til å rette opp i dette ble det derfor 4. desember sendt en e-post til postmottaket i kommunen. I e-posten, som gikk med kopi til ordfører og formannskapets medlemmer, ble kommunen oppfordret til å ta inn følgende som tillegg i planprogrammet:

  1. Som alternativ til lokalisering av E6 -trase langs foreslått ny trase mellom Nedgård og Toset skal konsekvensene av å utbedre eksisterende E6 over Kløftbrua utredes og sammenstilles med konsekvensene av det nye forslaget.
  2. Konsekvensene i form av utslipp av klimagasser skal beregnes i en periode fram til 2050. Til grunn for denne beregningen skal det legges inn som forutsetning at Norge på dette tidspunktet har blitt et lavutslippssamfunn, d.v.s. at det ikke lenger skal være utslipp av klimagasser som følge av biler drevet av fossilt drivstoff. Følgende skal videre spesifiseres i beregningene:
    • Utslipp direkte som følge av anleggsarbeid
    • Utslipp som følge av arealinngrepene, d.v.s. de utslippene som følger av nedbryting av organisk materiale i myr og humus etter oppgraving og drenering av tilliggende områder.

Dette var også essensen i oppropet som ble oversendt representantene samme dag som kommunestyremøtet skulle holdes, med et tillegg av at klimagasser som følge av arealbruksendringer skal tas med i sin helhet (nedbrytingen av torvmasser m.v. vil fortsette etter 2050).

Om kommunen hadde hatt egne oppfatninger, som for eksempel at dette var tilstrekkelig ivaretatt i planprogrammet slik det foreligger, burde dette kommet fram på kommunestyremøtet. Dette møtet skulle først og fremst legge premissene for videre behandling i form av et planprogram, der valg av fokus for de videre utredningene burde vært mye mer sentralt i debatten enn detaljer rundt utforming av kryss m.v., detaljer som utmerket godt kan avklares seinere i prosessen.

Vi - og mange med oss - er derfor skuffet og forundret over den behandlingen dette forslaget til planprogram fikk i kommunestyret 10. desember. Ordførerens klargjøring av at det «kke blir sett på andre traseer nå» gir faktisk grunnlag for å være skremt, fordi det kan se ut som om enkeltpersoner i Rennebu ukritisk har godtatt argumentasjonen fra Nye Veier om at det er den nye traseen som er «endelig løsning på sikt».

Planprogrammet burde vært utformet slik at valg av hovedalternativ kunne tas når kunnskapen om konsekvensene forelå. Dette valget bør ikke være opp til Nye Veier å forskuttere etter «samrøre» med Rennebu kommune.