Vi mister fjellnaturen

Når klimaet endres, vil økosystemet endres, og sannsynligvis vil mange arter forsvinne.

I Naturindeks 2020 finner forskerne det sannsynlig at klimaendringer kommer til å påvirke indeksen for fjell enda mer negativt i framtida. Det betyr at de endringene vi ser nå, bare er begynnelsen. Det er dårlig nytt for den kritisk trua fjellreven.  Foto: Gorm Kallestad

Meninger

Skrevet av Ingvild Fonn Asmervik, rådgiver i Naturvernforbundet
Hanna Nyborg Støstad, rådgiver i Naturvernforbundet


Fjellnaturen og det åpne fjellandskapet er kjent og kjært for mange nordmenn, og dekker store deler av landet vårt. Dessverre står vi i fare for å miste fjellet slik vi kjenner det. I den ferske tilstandsrapporten til norsk natur, Naturindeks for Norge 2020, kan vi lese at tilstanden til fjellnaturen har blitt gradvis dårligere de siste tiårene, og at klimaendringer har mye av skylden.

Når klimaet blir varmere, endrer forholdene seg på fjellet. Skogen klatrer oppover, isbreer smelter, snøen smelter tidligere om våren. Naturtyper som er helt særegne for fjellet, forsvinner gradvis. Et eksempel er snøleier, områder hvor snøen ligger ekstra lenge om våren. Når snøen omsider smelter, er det bare helt spesielle planter som klarer å vokse her, for eksempel issoleie. Men nå har både snøleiet og issoleia havnet på hver sin rødliste. Snart kan de være borte.


Det svinger for fjellreven

I 2019 ble det registrert 26 ynglinger av fjellrev og totalt 129 valper i Norge, en halvering siden rekordåret 2018.

 

Fjellnaturen vår er satt sammen av en rekke slike unike naturtyper, fra smeltevannsbekker med isbre- eller snøleievann til forblåste og kalde fjellknauser. Her bor det arter som ikke finnes noe annet sted, som er eksperter på å leve under slike harde forhold. Hvis de unike klimatiske forholdene forandrer seg, blir naturtypene borte, og vi mister artene som lever her også.

Fjellet består dessuten av komplekse næringskjeder hvor de ulike dyrene og plantene påvirker hverandre. Lemen er en viktig art i fjellet, siden den spiser små planter, og selv blir spist av rovdyr slik som fjellvåk og den kritisk trua fjellreven. Naturindeksen for lemen har gått ned, og det er kanskje godt nytt for noen av mosene, men dårlig nytt for rovdyrene. Det kan være negativt for rypene også, fordi i dårlige lemenår blir rypekyllingene jaktet på av rovdyr i større grad enn i gode lemenår.

Tilstanden til både dyrene og plantene i fjellet påvirkes av så mange ulike faktorer at det er svært vanskelig å peke på nøyaktig hva som forårsaker hva. Det vi vet, er at de klimatiske forholdene i fjellet har stor påvirkning på det intrikate og skjøre økosystemet. Når klimaet endres, vil økosystemet endres, og sannsynligvis vil mange arter forsvinne.

I Naturindeks 2020 finner forskerne det sannsynlig at klimaendringer kommer til å påvirke indeksen for fjell enda mer negativt i framtida. Det betyr at de endringene vi ser nå, bare er begynnelsen. Samtidig presses fjellnaturen av også andre faktorer, som moderne arealbruk inkludert utbygging av vei og vann- og vindkraftverk. Påvirkningen av de ulike faktorene forsterker hverandre, og den samlede belastningen blir stor. Hvis vi skal ha noe håp om å se issoleie, ryper, fjellrev, blåstrupe og andre rødlista symbolarter i norske fjell i årene framover, må vi gjøre alt vi kan for å stanse klimagassutslippene, samtidig som vi tar vare på den inngrepsfrie naturen vi har igjen.


Pressemelding:

Her lå det bombekratre og kilometersvis med vei

Der det en gang var kilometersvis med vei, bombekratre og ødelagt natur er fjellnaturen tilbake i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn.



Går Trondheim-Italia til fots

Skal vandre 3000 km for å vise takknemlighet til skolen som gav han en framtid.