Løypestriden: Ankevegring i frykt for nytt resultat

I denne saken er det flere som stiller spørsmålstegn ved om det er gjort feil i retten.

Julie Killingberg synes løypesaken harsporet av i debatten i sosiale media. 

Meninger

Skrevet av Julie Killingberg

Jeg vil først nevne at jeg synes det er viktig at man selv har faktaene på plass dersom man setter i gang med en «opprydding». Nå skal ikke jeg sette i gang med «opprydding av opprydding av debattinnlegg», men heller prøve å forklare litt mer presist hva jeg mener, og hvordan jeg ser på skiløypesaken. Siden jeg ikke har all verdens med tid til å skrive svar i lange tråder på OPP eller Opdalingens facebookside så blir det gjennom redaksjonens epostmottak.   

Det jeg prøvde å sette ord på i mitt forrige debattinnlegg var den avsporingen vi ser i debatten på sosiale media. I kommentarfeltene bruker folk argumenter som ikke er argumenter. Mange forstår for eksempel ikke at mye av det de skriver ikke underbygger deres sak. Det er forskjell på hvordan politikerne bør forholde seg til kommuneadministrasjonen under en rettsak og hvordan de bør forholde seg når det gjelder politiske bestemmelser.

Det vi nå ser fra Sp og Høyre er pinlig. Hadde de vært ærlige hadde de kunnet skrive at de tar sjansen på å la dommen stå selv om det kan være at dette blir på feil rettsgrunnlag fordi de prinsipielt sett er imot en ekspropriasjon. Det er det lov å mene, men da kan de jo si det som det er: «Vi vil ikke prøve saken for Høyesterett fordi vi er fornøyde med utfallet uavhengig av hvilket rettsgrunnlag som foreligger». 

I denne saken er det flere som stiller spørsmålstegn ved om det er gjort feil i retten. Jeg tviler på at alle de som leser dette egentlig forstår voksenspråket, så jeg skal prøve å forklare det så enkelt som mulig: Alle dommer må ha en begrunnelse, og hvis begrunnelsen er feil, så blir dommen også feil. Mye tyder på at det er blitt brukt feil begrunnelse her.

For andre: Når kommuneadvokaten og Miljødirektoratet anbefaler anke, så er det fordi de mener at dommen kan være felt på feil grunnlag. Den enstemmige avgjørelsen ble tatt på det grunnlaget at kommunen ikke har utredet alternativene på en god nok måte. Her er det anvendt en gammel forskrift og på feil måte. Både kommuneadvokaten, Miljødirektoratet og regjeringsadvokaten stiller spørsmålstegn ved dette, og hvis de har rett faller premissene for dommen bort. Da hjelper det ikke hvor mange jurister som er enige om dommen, fordi premissene som enigheten bygger på faller bort.

Det Senterpartiet og Høyre har gjort er å avbryte hele prosessen. Dette fordi de er fornøyde med utfallet uavhengig av om kjennelsen fra lagmannsretten er basert på de riktige rettslige premissene. Med andre ord: De har bestemt seg hvem de «heier» på. De «heier» på sine egne, og på seg selv. Jeg glemte kanskje å nevne det at det satt folk i kommunestyret med sterke næringsinteresser.  

Når en først snakker om «seg og sine»: Jeg har bitt meg merke i at den mest klassiske litterære referansen til Arnulf Øverland er brukt fra brøytetilhengernes side. «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» var det en som skrev. Dette er en referanse som peker på verden fram mot 2. verdenskrig, og diktet handler om at man skal bry seg om andre enn bare seg selv. Øverlands dikt blir her snudd på hodet. Når utsagnet til og med kommer fra en som selv har økonomisk interesse i saken i form av at langrenns-folket nå vil måtte dra til Storlidalen heller enn Gjevilvassdalen blir det hele ganske pinlig.  

Apropos pinlig: De fleste har nok fått med seg at en av brøytepartipolitikerne nylig har skrevet et leserinnlegg med tittelen: «Hvorfor skal Bjørn Dæhlie flytte til Bø, når han kan komme til Oppdal?». Kanskje har det gått i glemmeboka, men i tillegg til å være næringsdrivende er han også en tidligere langrenns-proff. Det er først og fremst det han er kjent for. Det er lett å bli arrestert om man sier noe feil eller upresist. Jeg vil derfor ikke si for sikkert at Bjørn Dæhlie hadde kommet til å bry seg om skiløypetilbudet dersom han vurderte å flytte til Oppdal, men det er vel ikke utenkelig.