Tømmerstokker, saueull og jord er en vanlig kombinasjon i en laftet bygning. Den gamle laftetradisjonen lever videre i Hytte-Norge.

– Stokkene må tørke i minimum tre år før de er klare til bruk. For å kunne holde på kontinuerlig, må vi til en hver tid ha nok tømmer til tre års laftevirksomhet, forteller Knut Kolstad, som startet firmaet Nore Laft på begynnelsen av 1990-tallet.

De to eierne, Knut Kolstad og Ingar Bekkeseth, har et stort, veggløst tømmerlager ved Tunhovdfjorden i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Her ligger tonn på tonn med digre tømmerstokker til tørk.

Men lagerbygningen er for liten. Rundt omkring på tomta er det derfor flere provisoriske «tørkehus» med stokker som etter hvert er tørre nok til å bringes inn i monteringshallen.

Lager hjørner

Inne i hallen bygger Nore Laft-gjengen på en hytte med en grunnflate på 84 kvadratmeter. Utvalgte stokker – med en fuktighet på mellom 15 og 18 prosent – ligger på vent midt i hallen før de blir en del av hyttepuslespillet. Det innebærer blant annet at stokk for stokk hogges til for hånd og legges oppå hverandre – og sammenføyes perfekt der de møtes i hjørnene.

Ordet «laft» betyr rett og slett hjørne, eller å lage et hjørne, som er en sentral del av kunsten å lafte. Og de utvendige hjørnene, kalt lafteknuter, er som kjent en sentral del av en laftet bygnings utseende.

Nore Laft bruker norsk furu. Ellers går det med mange meter med karet, norsk ull. Den fungerer som isolasjon mellom veggstokkene. På taket brukes som regel torvjord, eventuelt skiferstein eller treplanker. Men de lange, tykke stokkene er de definitive hovedingrediensene.

– Ingen stokker er helt like, derfor må hver stokk tilpasses for hånd. Det gjør vi med både nyere verktøy, som motorsag og elektrisk høvel, og gamle lafteredskaper, som øks, meddragskniv og avmerkingsverktøyet meddrag, forteller Ingar Bekkeseth.

Lafte, ta ned, montere

Bekkeseth opplyser at det i gjennomsnitt tar to måneder å lafte en hytte i hallen. Deretter må stokkene merkes systematisk før de demonteres, plasseres på en trailer og fraktes til hyttetomta. Der skal stokkene stables opp på nytt.

– Det tar bare noen dager å montere hytta der den skal stå. Men med alt som skal gjøres innendørs, tar det gjerne et par måneder før hytta er klar til bruk. Hvor lang tid, avhenger naturligvis av størrelsen på hytta og hvilke løsninger kunden ønsker, sier Bekkeseth.

– Laftehytte eller laftehus er for de spesielt interesserte, og passer ikke overalt. De bør nok stå litt for seg selv, omgitt av natur – og helst ikke på en åskam, for der synes jeg de ruver for mye, legger Knut Kolstad til.

Den eldgamle, norske byggskikken blir tatt vare på av flere laftefirmaer rundt om i Norge. Ikke alle gjør det for hånd på gamlemåten, slik Nore Laft gjør. Noen – eksempelvis Røroshytta – har satset på maskinlaft med limte tømmerstokker.

Stokkene er veggene

En tredje gruppe tilbyr laftehytter produsert i Øst-Europa, enten av stokker tilpasset for hånd eller per maskin. Hage- og landskapsdesigner Yvonne Dengin gikk for dette alternativet da valget falt på laft på hyttetomta i Nord-Østerdalen.

– Hytta vår ble håndlaftet i Litauen, fraktet med trailer til Norge og satt opp av et norsk firma. Det var en god del penger å spare på å gjøre det sånn. Jeg vet at det stilles spørsmål ved om treverk og håndverk er bra nok når det ikke er norsk tømmer og norske laftere. Vår hytte har seget litt for mye et par steder, men ikke mer enn at det er til å leve med, forteller Dengin, som er daglig leder for LARK Landskap.

En laftet bygning skal sige litt. I en håndlaftet hytte synker veggene om lag tre centimeter per etasje, noe lafterne tar hensyn til alle steder der sigingen kan skape problemer, for eksempel ved dører, vinduer, trapper, kjøkkenskap og andre faste installasjoner på vegg.

– Vi ønsket en tradisjonell hytte fordi den står i kontrast til hvordan vi bor til daglig. Jeg synes virkelig vi har fått en flott hytte som passer godt med omgivelsene. Det levende treverket og det solide uttrykket – blant annet med store tømmerstokker som også er synlige innvendig – er det som gjør laft tiltrekkende for meg. Ulempen er at innvendige vegger tar mye plass. Man må dessuten tenke nøye gjennom hvordan man vil at hytta skal se ut, for det er en stor oppgave å gjøre endringer av laftede vegger i etterkant. Det bør man unngå, fastslår Yvonne Dengin.

Hånd versus maskin

Det er strenge krav til kvaliteten på stokkene, blant annet at de har tørket nok når laftehytta bygges. Noen av kravene er uskrevne regler, for eksempel hvor mye kjerneved det er i stokken og hvor rettvokst og tettvokst den er.

– Norske tømmerstokker har de beste egenskapene, først og fremst med tanke på tettvoksthet, sier Sverre Sørumgård i Stokk & Stein, som blant annet har satt opp Askeladdens Hus, en håndlaftet del av Soria Moria Hotell i Oslo.

Røroshytta er blant dem som tilbyr laftede kataloghytter. De har valgt å bruke maskiner og finsk lammeltømmer. Sistnevnte er stokker som består av to eller tre emner som er limt sammen, med kjerneveden vendt utover.

– Vi mener limtrestokkene er bedre, fordi disse stokkene ikke sprekker opp. Alle stokkene har lik høyde, og kan derfor tilpasses maskinelt. Det er naturligvis en smakssak, men de aller fleste må tett inntil hytta før de ser forskjell på maskinlaft og håndlaft, sier Rune Høistad i Røroshytta.

For Knut Kolstad i Nore Laft er det utenkelig å gå over til maskinell lafting.

– Jeg er opptatt av å ta vare på det gamle håndverket, med umake stokker som er nøye tilpasset hverandre. De gode og velprøvde lafteteknikkene har blant annet vist at øksa er et enestående redskap, for eksempel ved at øksa gjør overflatene glatte og tette idet den kutter i trestokken. Mange av de gamle laftehusene vi ser rundt omkring i landet, ble laftet kun ved hjelp av øks. Jeg kan ta til tårene når jeg ser flotte lafteverk stå til forfall. Ingen andre har utviklet lafteteknikken så mye som vi har her i Norge. Det er en tradisjon vi har grunn til å være stolte av, sier Kolstad.

Fakta om lafting

* Det har blitt laftet i Norge i mer enn 1000 år. De eldste laftede bygningene som fortsatt står, er fra 1100- og 1200-tallet. Lafting var den dominerende måten å bygge på i Norge fram til midten av 1800-tallet.

* Noe av det viktigste med lafting er at tømmerstokkene har tørket nok. Norsk krav er at veggstokkene skal ha en maksimal fuktighet på 20 prosent, mens takåser, stolper og søyler skal ha fuktighet på 23 prosent eller lavere. En del norske laftere mener veggstokkene bør være enda litt tørrere, og opererer med egne krav til fuktighet på under 18 prosent.

* Laftebygninger siger 2,5 til 3 cm per etasje (mest i den øvre delen av hver etasje). Årsaken er at stokkene krymper litt ved uttørking, i tillegg til at stokkene og konstruksjonen som helhet blir trykket nedover. Etter to-tre år er det meste av laftebygningen ferdigsunket.

* Tykkelsen på laftevegger i hytter er gjerne 150 mm. Men 200 mm, som gir bedre isolasjon, er også vanlig. 200 mm er standard i laftevegger i helårsboliger.

* I dag går den gamle måten å bygge på hånd i hånd med hvordan vi vil ha det innendørs, for eksempel med flislagte bad og skjulte elektriske ledninger.

* Pris på ferdig laftehytte ligger ofte på mellom 20.000 og 25.000 kroner per kvadratmeter. Det er litt dyrere å bygge laft sammenlignet med vanlig bindingsverk.

* Det er ikke bare i Norge og Øst-Europa det laftes. Programmet «Tøffe tømmerhytter» («Cabin Fever») på National Geographic Channel viser hvordan laftede bygninger blir satt opp i USA.