Lars Uvsløkk på Berkåk er så vidt vi vet den eneste som driver med birøkt i stor skala i Rennebu. Skjønt stor, akurrat nå har han 3 kuber i virksomhet, et antall som varierer, nær sagt alt etter hvordan vær og føre oppfører seg.

–Jeg tenker på å utvide noe i løpet av sommeren, men foreløpig går produksjonen av honning mest til husbruk, sier birøkteren.

En normal produksjon er på omtrent 20 kilo honning per kube, og Uvsløkk har et håp om å ha 25 kuber om ett par år. Ganger vi det opp med nevnte 20, får vi en produksjon på 500 kilo. Selv om birøkteren gjerne smører honning på brødskiva, er vel ett halvt tonn noe i overkant av hva en kan forvente at en husholdning som til daglig består av to personer, klarer å konsumere innen rimelig tid.

Selv om det er lite å si på holdbarheten.

–Det er funnet honning i pyramidene i Egypt som påstås å være fullt spiselig, selv etter flere tusen år, forteller eksperten.

Flittige skapninger

Men altså; blir været slik han ønsker, og er den nødvendige flaksen til stede, kan det godt hende du om ikke altfor lenge får kjøpt et glass med Rennbier-honning, snadder produsert av flittige og frittflyvende bier fra Eibakkan i Rennebu.

Det hele startet nokså tilfeldig, for gjennom jobben som HMS-ansvarlig i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), fikk han litt kjennskap til faget. Etter å ha gjennomført kurs på Øya Landbruksskole, kjøpte han seg to kuber, og så hadde han, etter eget utsagn, flaks.

–Jeg var nok litt heldig at de overlevde den første vinteren, for dette er veldig væravhengig. Jeg hadde håpet at flere skulle overleve sist vinter, men som sagt, det handler også litt om flaks og uflaks, sier han.

Men ikke bare, for birøktere, i likhet med dem som driver andre virksomheter, trenger input for å sette seg best mulig inn i faget. Mange ganger er det lurt å konferere med dem som er mer drevne i faget, og etter kurset på Øya, ble da også Lars oppfordret til å spørre erfarne birøktere om nyttige tips. Han er imidlertid usikker på om alle rådene er verdt å følge opp.

–Jeg spurte 10 og fikk 12 forskjellige svar, så dette er nok en veldig individuell virksomhet, sier han.

Godkjent birøkter

Sist vinter var det tid for videreutdanning, og da ble Mattilsynet hasteinnkalt. Alle birøktere er nemlig sertifisert av tilsynet, og Lars er nå godkjent birøkter med egensertifisering.

I fjor høst, etter den lokale avblomstringen, tok Lars kubene og reiste til Hitra. Det funket så bra man kunne forvente, for dronninga la de eggene hun skulle, og dermed økte innbyggertallet nokså mye i kubene før vinteren satte inn.

Vi sitter og prater midt mellom kubene ute i hagen til Lars, og har så langt fått sittet i fred. Jeg antar vi er over den verste blomstringstiden og på langt nær søte nok for våre flygende "venner".

–De suser rundt omkring, men prøver seg aldri på oss, og er helt ufarlige. Det er blomstene de går etter, er de beroligende ordene til en skvetten journalist.

Beskyttelsesdrakten må imidlertid tas frem når røkteren begynner å plundre inni selve kubene. Tjuvradden (eget utsagn) må selvsagt avdekke de ulike lagene en bikube består av, for å komme til godsakene for å rappe honningen, og da kan biene bli nokså hissige. Ikke så rart, når de har strevd hele sommeren med å gjøre seg klare til vinteren.

I likhet med det noen og hver av oss erfarer, er det hunkjønnet som regjerer i bienes verden. Dronningen ligger midt i kuben om vinteren og venter på våren. Arbeiderne, som for øvrig også er hunner, sørger for hennes ve og vel, men hannene, heretter kalt dronene, kun har som oppgave å pare seg med dronningen.

Ikke den verste jobben å ha, tenker du kanskje, men bare vent til du hører resten. For etter den søte kløe, kommer nemlig den sure svie, og i dronenes verden er svien av det mer brutale slaget.

–Om høsten kommer det store droneslaget. Da blir hannene tatt livet av og regelrett kastet ut av kuben. Det er et rent matriarkalsk samfunn, forteller birøkteren mens gjesten grøsser og nesten mister pennen i befippelsen.

Livets evige sirkel

Kvinnestyrt samfunn aldri så mye, når selja blomstrer om våren, er det klart for en ny runde i de små flygende og honningproduserende skapningenes liv. Det er, for å låne ordene fra Løvenes konge, the circle of life.

Jeg blir servert brød med blåskimmelost fra Grindal og honning fra Berkåk. En nokså uslåelig kombinasjon, som i tillegg er særdeles kortreist. Lars Uvsløkk har så vidt prøvd seg på det lokale markedet, og solgte honning på torget før jul. Og går det som han håper, og han har klimaet og flaksen med seg, kan det godt hende du og jeg får kjøpt Rennebier-honning fra Eibakkan i de lokale matbutikkene, sånn etter hvert.