Ønsket om å ha hytte høyt oppe – og for noen helst over 1000 meter – handler om utsikt, men også om frykten for snømangel og gjengroing lavere ned i fjellet, tror Leif Magne Flemmen, redaktør i Hytteavisen.no.
– Det er flere nye hytteprosjekter rett ved snaufjellet, og noen på selve snaufjellet. De som trekker til slike områder, er nok i første omgang ute etter nok snø og god utsikt, sier Flemmen.
Klimaendringene gjør nemlig at man må høyere opp i fjellet for å være sikret gode snøforhold hver vinter. Dessuten kommer mange av dagens fjellhytter til å bli skogshytter om noen tiår. Det gror igjen fordi klimaet blir varmere og fordi det er færre husdyr på beite.
60.000 fjellhytter blir skogshytter
– Mange av landets mest populære og høytliggende hytteområder befinner seg der det tidligere var seterdrift. I dag er det for det meste slutt på høsting og beiting i slike utmarksområder. Om noen år vil det gro igjen, og til sammen 60.000 hytter står i fare for å bli påvirket av gjengroing, forteller Anders Bryn, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Han forsker på gjengroing og klimaendringer, men har også sett på effektene når det gjelder gjengroing nær landets fritidsboliger.
Øverst er dyrest
– Noen ringer faktisk for å spørre om vi har tomter som ligger høyere enn 1000 meter over havet, og da pleier jeg ofte å si: «Nei, det har vi ikke akkurat nå, men vi har på 980 meters høyde, om det kan friste», forteller Åshild Reien.
Hun er daglig leder i Norske Fjellhytter, en av de store utbyggerne på Beitostølen, som er blant Norges mest attraktive hytteområder og vinterdestinasjoner.
På Beitostølen er det høyest på den nordøstlige siden av hovedveien, og de høyestliggende hyttene ligger på mellom 1000 og 1050 moh.
– Vi ser at tomtene som ligger aller øverst, går først. De er også en del dyrere enn tomtene som ligger litt lenger ned. På oversiden av veien får du nok ikke kjøpt en hyttetomt til mindre enn 1,5 millioner kroner i dag, forteller Reien.
Falt for utsikten
At hytta skulle ligge høyt oppe, var Roger Samdal aldri i tvil om. Det skulle være frisk luft, værhardt i ny og ne, god utsikt og kort avstand til alt fjellet har å by på av turmuligheter. Valget falt på en tomt som ligger på cirka 900 meters høyde i Ulvhild hyttegrend i Valdres, med postkortpanorama mot Beitostølen, Bitihorn og Jotunheimen.
– Utsikten og den umiddelbare nærheten til snaufjellet var det som gjorde at jeg ble fast bestemt på at jeg hadde funnet rett sted. Tomten ligger dessuten litt for seg selv, i nordenden av hyttefeltet og med utsikt over tretoppene. Når vi ser ut av hyttevinduene, er det fabelaktig norsk natur på alle kanter, og i det fjerne er det minst ti topper som er høyere enn 2000 meter. Nå om vinteren er det mest langrenn det går i, rett fra hytta. I løpet av en tur er jeg oppe på 1400–1500 meters høyde – når været tillater det, sier Samdal.
Han var blant de første som bygde hytte i Ulvhild hyttegrend, og han gjorde mye av hyttebyggingen selv.
Hytteeieren tror ikke gjengroing blir noe stort problem med det første.
– Det beites fortsatt der – heldigvis. Det er veldig hyggelig at det går kyr og sauer rett ved hytta om sommeren, sier Samdal, som for øvrig ikke har noen planer om å finne seg en ny hyttetomt som ligger enda høyere.
– 900 meter over havet holder i massevis for meg, fastslår han.
Må være snøsikkert
Tore Rugsveen, som i mange år har solgt hytter i Hafjell, har også merket seg at de mest populære hyttetomtene ligger høyest opp i fjellsiden. Det gjelder blant annet for det nye området Tindegrenda, der salget av de høyestliggende tomtene gikk raskt unna.
– Jeg opplever at stadig flere vil ha kort vei fra hytta og ut i viddelandskap på langrennsski, fastslår Rugsveen, som er salgssjef i Tinde Utvikling.
Audun Skattebo ser den samme tendensen. Han er daglig leder i Tinde Hytter, som selger både hyttetomter og nøkkelferdige hytter flere steder i Sør-Norge.
– Det er åpenbart en økende interesse for tomter som ligger på rundt 1000 meters høyde. Jeg tror nok det har noe med klimaendringene å gjøre. Folk vil tydeligvis være trygge på at de får gode snøforhold rundt hytta, fra så tidlig om høsten som mulig til så sent på våren som mulig. Da er det viktig med beliggenhet nær fjellområder og langrennstraseer der de vet det er større sjanse for nok snø hele vinterhalvåret, fastslår Skattebo.
Tinde Hytters høyestliggende tomter ligger rundt 1000 meter over havet – på Hjerkinn, Gålå, Høvringen og Venabygdsfjellet. Ifølge Skattebo er det spesielt høy etterspørsel etter tomtene på Gålå.
Nye tomter i høyden
Også i tilknytning til Uvdal alpinsenter er det kommet et nytt høytliggende hytteområde. Det ligger på cirka 1000 meters høyde, rett ved snaufjellet og alpinbakken. I dette landskapet har tidligere alpinist Finn Christian Jagge hatt hytte i mer enn 20 år.
– Jeg var lenge vært alene på toppen. Det er spennende å få naboer, og fint med helårsvei. Men i utgangspunktet kjøpte jeg der oppe fordi hytta lå helt for seg selv, sier Jagge.
– Det er bedre solforhold der oppe, og naturligvis også enda bedre utsikt enn fra hyttene som ligger lenger ned i terrenget, kommenterer forteller Geir Prestegården i Miljøringen Feste, som er pådriver for utbyggingen sammen med grunneierne.
I nærheten er det flere andre høytliggende hytter. På andre siden av dalen ligger Uvdal hyttegrend mellom 1000 og 1100 moh. Det samme gjelder det nærliggende hyttefeltet Fjellsnaret, der kronprinsparet har sin høyfjellshytte, samt Torsetlia hyttegrend på Dagalifjell, litt lenger nord.
Vasstulan på snaufjellet
Mellom Uvdal hyttegrend og Torsetlia åpnet nylig Vasstulan 1100, som ligger ganske så nøyaktig på 1100 meters høyde på Dagalifjell. Rundt kafeen og hotellet er flere hyttetomter og hytter.
– Noe særlig høyere enn dette kan man ikke bygge hytte i Norge i dag, sier Einar Ro, som er medeier i Vasstulan 1100.
Ro og de andre medeierne har hatt en mangeårig kamp for å få utvikle området, som ligger på selve snaufjellet. Til slutt var det kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som godkjente reguleringsplanen, i desember 2013.
At det er værhardt på Vasstulan og andre høytliggende hytteområder, er det ingen tvil om. Orkan forekommer i høyfjellet år om annet, men det er ingen problem, ifølge Lars Halvard Bergan, som også er medeier i Vasstulan 1100.
– Hyttene som ble bygget her oppe på slutten av 1940-tallet, står ennå, og dagens byggeforskrifter sørger for at hyttene tåler både storm og orkan, sier Bergan.
Heller ikke Finn Christian Jagge har opplevd værproblemer med sin hytte på 1000 meters høyde.
– Det er jo herlig når vinden uler skikkelig utenfor hyttevinduene. Og meldes det superorkan, så drar vi rett og slett ikke opp dit. Hytta har stått imot alt som har kommet til nå, understreker han.
DNT vil ha begrensninger
Det er opp til hver enkelt kommune å bestemme hvor grensen skal gå for hvor det skal kunne bygges hytter, også hvor høyt over havet. Men om en kommune sier ja til utbygging av et hytteområde på snaufjellet, kan det hende at Fylkesmannen, som er klageinstans i slike saker, setter foten ned og kommer med innsigelser. Den Norske Turistforening (DNT) og andre organisasjoner kan også gi innspill til utbyggingsplaner de synes er ødeleggende for naturen og folks muligheter til å bruke den.
– Det bør komme nasjonale retningslinjer som sier at det ikke skal bygges over tregrensa i de høyestliggende områdene i Norge. Vi mener det bygges for mange privathytter for langt inn på fjellet, og at fjellet privatiseres i for stor grad. Sammen med infrastruktur, som strøm og veier, båndlegger hyttetomter, butikker og skianlegg allerede mye fjell og mark. Det meste av fjellet skal kunne brukes av alle, uten at man føler at man må tråkke rundt i private hyttefelt. En «fjellgrense» eller «markagrense» som viser hvor høyt over havet man skal kunne bygge i et område, samt en grense for hvor store hyttene og hytteområdene kan være, hadde vært kjærkomment og til det beste for fellesskapet, sier Anne Mari Aamelfot Hjelle, leder for DNTs avdeling for naturforvaltning.
Høytliggende hytter
Kafeen på toppen av Galdhøpiggen (2469 moh.) ligger nesten øverst på toppen, og de som jobber der, kan overnatte der.
Norges høyestliggende hytte er imidlertid Fannaråkhytta på 2068 meters høyde. Den tilhører DNT, som har flere andre høytliggende hytter, blant annet Skålatårnet (1843 moh.) i Stryn.
Norges høyestliggende privateide hytte kan være Juvasshytta i nærheten av Galdhøpiggen. Den familieeide fjellstua drives som hotell på 1841 meters høyde.
Norges høyestliggende privateide hytte som ikke fungerer som hotell, ligger trolig helt for seg selv, og kan være uregistrert – eksempelvis klatrehytta Arne Næss satte opp 1747 moh. på Hallingskarvet. Ved Volanuten i Hol kommune ligger det en fritidsbolig, trolig en jaktbu, på 1640 moh. Og Arne Næss-hytta Tvergastein ligger 1505 moh.
De fleste av landets hyttefelt ligger stort sett under 1000 moh. Men mellom 1000 og 1100 moh. er det over 9.200 fritidsboliger i Norge, ifølge Anders Bryn, førsteamanuensis ved UiO. Han opplyser videre at det er 945 fritidsboliger i Norge som ligger over 1200 moh. De fleste av disse ligger alene langt til fjells, og er jaktbuer, båthus og lignende.
Svenskebu / Småroi hyttegrend i Tinn kommune er trolig en av Norges høyestliggende hyttegrender. Der ligger hyttene opp til 1175 moh.
I mange setergrender brukes nå bygningene som fritidsboliger, f.eks. Reine i Ål kommune, hvor hyttene går opp til 1218 moh.
Flere høytliggende hytteområder:
– Vasstulan 1100 (på Dagalifjell i Nore og Uvdal kommune), Uvdal hyttegrend, Kikut ved Geilo, Beitostølen, Nystølfjellet (Gol), Uvdal alpinsenter (Nore og Uvdal), Høvringen (Sel i Oppland), Hjerkinn (Dovre), Venabygdsfjellet (Ringebu), Hemsedal, ved Gålåvatnet (Sør-Fron) og ved Feforkampen og Skåbu (Nord-Fron).
Fakta om tregrensa
I Norge varierer tregrensa fra landsdel til landsdel. På den nordlige halvkulen faller tregrensas høyde fra ekvator mot nord, men er høyest i de høyeste fjellområdene. Derfor er det naturlig at tregrensa i Norge er høyest i Jotunheimen, noen få steder opp mot 1300 moh. – men som regel ikke høyere enn 1150 moh.
I de fleste andre av høyfjellsområdene i innlandet i Sør-Norge ligger tregrensa på rundt 1000 meters høyde. Ut mot kysten på Vestlandet er tregrensa litt lavere, helt ned til 400 moh. i ytre kyststrøk. Noen steder nord i Finnmark er det ikke vekstgrunnlag for trær i det hele tatt, altså at tregrensa er på null meter.
Tregrensa kryper høyere opp på grunn av klimaendringene og fordi det er langt mindre utmarksbruk og færre dyr på beite i dag i motsetning til for bare 50 år siden. Vær og vind – samt andre faktorer, som snøras – har også betydning for trærnes evne til å få fotfeste.