Husker dere reportasjen fra i fjor vår, der Opdalingen fortalte om de tre guttene som bygde hytte på ukjent adresse et sted i Trondskogen på Berkåk? Siden den gang er byggherrene blitt flere, komplekset mer omfattende, mens tomta fortsatt er den beste man kan oppdrive på de kanter.

Kristoffer Holiløkk (13), Jesper Vaagen (12) og Sindre Grøtte Halland (13) er de opprinnelige entreprenørene. I utbyggingens siste fase er mannskapet forsterket med Konrad Kleffelgård Stuen (13) og Runar Slettun Hovin (12), og det unge femkløveret har, for å si det forsiktig, ikke ligget på latsiden.

–Siden du var her sist (juni 2016, journ.anm.) har vi bytta taket to ganger, vi har laget platting og bygd uthus med to avdelinger. I den ene enden er det vedbu med egen inngangsdør, i den andre ei lita hytte til Kamilla og Torunn. Vi ble ferdige presis klokka fem i ettermiddag, forteller guttene der de sitter på benken, puster ut og ser på utsikten.

Spesialinviterte gjester

Da er klokka blitt seks og den høytidelige åpningen nær forestående. Utenfor hytta er foreldre og besteforeldre allerede på plass når journalisten som sistemann dukker opp. Snart er det da også klart for åpning av praktanlegget.

Her leker vi nemlig ikke butikk, og ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. En rød snor er plassert foran inngangsdøra, og båndet kuttes mens guttene erklærer hytta for offisielt åpnet. Da inviteres gjestene til å ta det hele i nærmere øyesyn, og det er da også litt av hvert å studere.

Over portalen ved inngangen til tomta, og ved inngangsdøra, som for øvrig har egen nøkkelboks med kode, er det pyntet med reinsdyrhorn, gevirer og knokler av ubestemmelig art, og inne er veggene prydet med diverse pyntegjenstander.

–Koden til døra er det bare vi gutta som kan, den får ikke jentene vite. Langt ifra, kommer det bestemt fra ingeniør, arkitekt og snekker Kristoffer.

Det aller meste av arbeidet er utført av guttene selv. Pappa Kenneth har hjulpet til med taket, og har også laget trapp fra veien og opp til huset i skogen. De har holdt på med prosjektet både sent og tidlig, og mamma Kine har mer enn en gang vært oppe i skogkanten og både laget og servert ostesmørbrød til sultne håndverkere.

–Seksten ostesmørbrød på en gang har ikke vært uvanlig, sier hun.

Som ferske huseiere er det mye å huske på. Blant annet tar de dette med brannsikkerhet på alvor. Arne Meland i Rennebu kommune har kommet med gode råd og sørget for oljefat, slik at de unngår uheldig bruk av åpen ild.

Storslagen utsikt

Avfallshåndtering er også noe det må tas hensyn til. Foreløpig blir avfallet fraktet ned til foreldrenes bopel, men over posen ved inngangsdøra er det skrevet Hamos på fjøla, så hvem vet, kanskje får guttene til og med sine egne avfallsstamper?

Det fordrer i tilfelle at bygningene får sitt eget bruks og gårdsnummer, noe som visstnok ikke er så aktuelt. Huset ligger fortsatt på hemmelig adresse, hemmelig først og fremst for at ubudne gjester (les småpikene), ikke skal begynne å renne ned dørene.

Mens gjestene vandrer rundt og titter på stasen, tar de unge entreprenørene en velfortjent timeout på utebenken. Her har de praktfull utsikt over sentrum, kunstgressbanen, Buvatnet og Berkåk vest. En slik benk er alltid kjekt å ha, spesielt etter utallige timer med bygging av sitt eget praktfulle boligkompleks, på det som må være den beste tomta i hele området.

–Her sitter vi og ser på solnedgangen, sier Kristoffer Holiløkk og smiler.

Utsikten mot de kondisjonerte på vestkanten er i hvert fall formidabel, ingen tvil om det. Mens guttene tar seg tid til å nyte en stille stund på benken, tenker de samtidig på hva som ennå gjenstår av arbeid før vinteren setter inn.

–Det er ikke så mye som mangler. Vi har hogd en del, men må nok ha mer ved, sier de.

Ting må skje i rett rekkefølge, så i forkant av den formelle omvisningen av boligkomplekset, er det vafler, karameller og andre godsaker som står i fokus. Ikke noe knussel, hverken på den ene eller andre måten, når gutta boys ber foreldre, besteforeldre og avisas heldige utsendte inn til kalas.