Misforstått brannsikkerhet?

Hallvard Mjøen er en velkjent skikkelse i kulturlivet i Rennebu, og er ofte å finne bak spakene på lyd- og lysanlegget under forestillinger, både i den nye kultursalen og i Rennebuhallen.

Han vil gjerne benytte seg av røykeffekter under elevmusikalen Ronja Røverdatter som har premiere torsdag kveld, men får ikke lov.

- Her er det investert mange millioner i en ny sal, og så er det ikke lov å benytte røykeffekter. Slike effekter brukes over alt, bare ikke i Rennebu. Dette er misforstått brannsikkerhet, hevder han.

Det spekuleres i om det kan brukes vannbasert i stedet for oljebasert røyk, som er det Mjøen selv benytter. Men det har ingen betydning, sier han.

- PS Lys som leverte lys og røyk under Berkåk Rock, brukte kun vannbasert røyk. Det hjalp ikke, for varslingsanlegget slo ut da også, sier han.

Astri Snildal i Rennebu kommune sier derimot til Opdalingen at bruk av røykmaskin faktisk er lov. Men det er under visse forutsetninger.

- Ja, det er lov. Da hallen ble bygd, ble det bestemt at det er lov å benytte røykeffekter, bare det er av en spesiell type. Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBR) sier at vi ikke kan slå av varslingsanlegget, noe som også er innarbeidet i brannforskriftene for bygget, sier hun.

At brannvarslingsanlegget ikke kan slås av når salen av er full av mennesker, er lett å forstå, for da faller jo hensikten med denne viktige sikkerhetsforanstaltningen bort.

Hallvard Mjøen mener dette kan løses ved at man slår av enkelte soner under forestillinger.

- På alle andre plasser jeg er på, kan dette gjøres. Det fine med soner i et brannvarslingsanlegg, er at alarmen varsler om brann og hvor den oppstår, slik at vi kan iverksette tiltak for slukking og evakuering. Hvis det begynner å brenne i en sone vi er i, ser vi dette og kan iverksette tiltak. Derfor kan sonen slås av og brannvakter sikre den aktuelle sonen. Det kan da ikke være sånn at det bare er her i Rennebu dette ikke kan brukes, sier han.

Steingrim Falksete i TBR sier at hvis man slår av varslingsanlegget, må det erstattes med et dimensjonert antall brannvakter, noe som både er upraktisk og kostbart.

- I Oppdal kulturhus ble det byttet ut detektorer som ikke er så sensitive. Dette kostet omlag 90.000 kroner, men driftsleder Ivar Oddgeir Moldal i Oppdal kulturhus er veldig glad for at dette ble gjort, sier Falksete.

Det er noe Moldal selv bekrefter til Opdalingen.

- Vi skiftet ut 14 detektorer i Oppdal kulturhus i 2014, og ble kvitt masse problem når dette ble gjort. Det er omtrent 50 arrangement hvert år i kulturhuset som benyttet røykeffekter, og før måtte vi koble ut, sette inn vaktmannskap, lufte ut og koble inn etter hver forestilling. Mye prakk som nå er borte, sier han.

Astri Snildal skjønner godt at arrangører ønsker å benytte seg av røykeffekter under forestillinger i Rennebuhallen. Hun blir litt usikker når Mjøen hevder at det hverken kan benyttes olje- eller vannbasert røyk i hallen.

- Da vi renoverte bygget ble vi forsikret om at det skulle tåle røykeffekter, og det er skuffende hvis dette ikke er tilfelle. Slike effekter hever standarden, men vi er litt skviset her, for vi må selvfølgelig først og fremst tenke på sikkerheten, sier hun.

Prosjektleder Bygg i Rennebu kommune, Harry Lyder, kan forsikre både Hallvard Mjøen og Astri Snildal om at det første som ble montert da den nye kultursalen ble bygget, var nettopp detektorer som skal tåle en viss type røykeffekter.

- Det er lagt ved beskrivelse over hvilken type røyk som kan brukes. Dette er med andre ord løsbart, er de trøstens ordene fra Lyder.

Da er det kanskje en god idè at partene snakker sammen, slik at alle vet hvilken konkret type scenerøyk som kan benyttes i Rennebuhallen. Det er i hvert fall lett å være enig med både Hallvard Mjøen og Astri Snildal i at slike effekter er med på å heve standarden på forestillingene.