Det ser nå ut til at «Nye Veier» forlater planene om utstrakt bruk av trekonstruksjoner ved bygging av ny E6 gjennom Rennebu. Dermed vil et ønsket identitetsmerke for vår kommune falle bort.
Da vil jeg igjen minne om min gamle kjepphest; mer bruk av stenen som vi kan kalle vår, nemlig Rennebugranitten, «Ice green» på grunn av sine grønne innslag, og i mer «breiale» anledninger «Opera-granitt», da den kler hele nordveggen på Den Norske Opera og dessuten skvalpesonen rundt bygget. Granitten er en dypbergart som har sprengt seg frem fra jordas indre en gang i tiden, og strekker seg fra Trondheim til Støren (Folstadbruddet), Rennebu, Budalen og videre mot Os.
Den tilhører Trondheimsfeltet, betegnes av fagfolk som Trondheimitt, og var fylkesstenen for gamle Sør-Trøndelag.
Vi har jo i noen grad tatt den i bruk, f.eks. består vårt tusenårssted av granitten, den ble mye brukt ved renoveringen av Torget i 2009 og ved ombyggingen av utearealet ved Samfunnshuset i 2016, dessuten også som stabbestein og ren dekorasjon i andre sammenhenger.
Bruer og veier endres: Slik skal Nye Veier kutte kostnader på ny E6
Mitt budskap er at vi, og Nye Veier, nå når bruken av tre kanskje blir minimal, bruker denne store ressursen som vår identitetsbærer. Den er lys, spesiell, lokal (ureist) og så pen i seg selv at den ikke nødvendigvis trenger bearbeiding eller polering. Min påstand er at den vil gjøre seg godt i rundkjøringer, som murer, veiskiller og andre markeringer. Dessuten er det vel naturlig at de veifarende underveis til Trondheim gjør seg kjent med Trondheimitten.
Politikertoppene om Nye Veiers grep: Ikke fornøyd med brukutt
Oppdal har sin skifer som de har vært svært flinke til å markedsføre og selge til mange formål. La oss her i Rennebu bli like flinke til å promotere vår sten, og bruke den mer bevisst som en del av vår identitet.
Bjørn Rogstad, tidligere ordfører i Rennebu kommune