Jeg minnes godt da det kom på tale å opprette landskapsvernområde i Trollheimen. Dette trådte i kraft i 1987. På dette tidspunktet i mitt liv - helt tilbake til rundt 1970 – var jeg veldig opptatt av naturvern. Det er jeg i høyeste grad fremdeles. Jeg innbiller meg at min styrke som naturverner at jeg også samtidig har vært fulltids bonde – evnen til å se naturen fra både bruk, og vern – spesielt rovdyrproblematikken. Først og fremst jobbet jeg – i den grad tiden tillot - med å kartlegge fuglenes leveområder. De måtte tas vare på for fremtiden, spesielt våtmarkene og fjellet. Den stadig økende hyttebyggingen og ferdselen var et av flere spøkelser.

Jeg var sterkt imot planene for landskapsvernområde Trollheimen. Det trengtes absolutt ingen reklame for å tiltrekke seg mer folk! Jeg ble i oppstartfasen flere ganger kontaktet for å bidra med opplysninger om fuglelivet i fjellområdene. Men takket på en tydelig, og forhåpentligvis høflig måte nei. Jeg var fullt og helt på lag med naturens innvånere som minst av alt trengte oppmerksomhet ved økt ferdsel!

Jeg minnes godt et møte i Oppdal noen år før Forollhogna nasjonalpark ble opprettet i 2001. Budalingen, småbrukeren og økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng holdt foredrag - for en ikke så stor forsamling. Slike karer hadde ofte tanker og meninger som de fleste av oss vanlige bygdefolk ikke forsto så mye av. Men jeg våknet til liv da han begynte å snakke om planene om nasjonalpark i Forollhogna. Jeg tør ikke å sitere ordrett, men han sa at det verste som kunne skje naturen i Forollhogna var om det skulle bli alvor av nasjonalparkplanene! Det ville tiltrekke folk og turister i hopetall – motpolen for bevaring av natur og fauna. Han hadde fullstendig rett.

Det er jo nettopp det som skjer på Dovrefjell. Moskusen skal vi ikke skylde på – den ble fraktet dit fra Grønland - mot sin vilje. Til et klima som egentlig ikke passer for den, og som stadig blir mildere. Da er vi tilbake til forvaltningen som ikke har greidd å styre trafikken på Dovre. Det skal sant sies at det skal mye til for å forvalte godt. Forvaltningen «har styggen på ryggen» - nemlig pengemakta! Det skal også tjenes mest mulig penger, selv på naturens bekostning. Eller skal vi kalle det prostitusjon på naturen?

Men tilbake til faunaen. Fuglene som har sine hekkeområder i fjellet, er de artene som absolutt har størst tilbakegang – og det bare på noen ti-år, og det aksellerer. Dette er nok et sammensatt problem, men den stadig økende ferdselen er helt sikkert en del av det.

Så tilbake til Trollheimen. Alle grunneierne i Storlidalen har sagt tydelig nei til utvidelse og nasjonalpark. De har nok å bale med om de ikke også skal få en nasjonalpark tredd ned over hodet. Det er mer enn nok med Trollheimen landskapsvernområde! Bondens tid som «den frie mann» er for lengst over. Snart er det så mye overstyring at bøndene blir som husmenn å regne – på egen eiendom!

Så til våre politikere som skal avgjøre det hele. For all del, lytt til majoriteten i folket! Astrid Lindgren har sagt det så treffende: «När människor med makt sluttar att lysna til folket. Då er det dags att byta ut dom.»

Stenboeng 23. april 2024

Harald Jære