Snill russerevy

De hadde på forhånd varslet at publikum skulle spares for groviser og internhumor fra skolemiljøet slik det har vært en del av på russerevyer opp gjennom årene. Derimot hadde russen under revytittelen «Gøy på landet», tatt mål av se å sette opp en revyforestilling som skulle speile litt av det typisk «oppdalske».

Iført bleier entret revygjengen scenen og dro etter en sang, igang forestillingen med en «sketsjmedley» som kjapt skildret epoken fra fødsel, via barnahagen, småskolen, fjortisepoken og fram til i dag. Innslaget hadde flere gode poeng og var kjemisk fritt for dødpunkter og lovet godt for fortsettelsen.

Neste innslag hentet fra eldrehjemmet, framkalte latter flere ganger i salen da en journalist fra lokalavisa «Ned» skulle gjøre et jubilantintervju med ei dame i anledning hennes 100-årsdag. Intervjuet var preget av en lang rekke misforståelser på grunn av at «den gamle damen» konsekvent mistolket journalistens spørsmål. Som da hun tolket strikk som stripp. Om skuespillet var godt, kulminerte sketsjen i en kanskje litt for tam slutt.

Boybandet «Backstreet boys» hadde både faktene og den rette looken. Fraværet av stemmeprakt (tilsiktet?) gjorde faktisk innslaget artig og ironisk. Best potensial hadde kanskje sketsjen om «Saueviskeren» (bildet) som var artig en god stund men desverre ble litt for langdryg. Litt langt var nok også innslaget om «Snore på sporet», men avslutningen viste på en artig måte at i sauebygda Oppdal kan sauer for enkelte være mer enn bare «ålreite dyr».

Den mest «oppdalske» sketsjen var nok innslaget om sladrekjerringer, der russen på en kreativ og treffende måte fikk fram det tragikomiske i sladderens vesen. Sketsjen om innflytterne Fossland, som riktignok var eplekjekke og skråsikre så det holdt, ble et oppgjør med oppdalsk selvgodhet. Konkurransen de to tvillingbrødrene skulle gjennom, var på forhånd lagt opp på en måte som gjorde at de var dømt til å tape mot lokalkompetansen fra «de innfødte» konkurrentene. De smågrove hentydningene i sketsjen var det neppe noen av barna i salen som oppfattet.

Ironien kom og gikk gjennom hele forestillingen og toppet seg nok i innslaget «Seksånitti» der russegutta på treffende overdrevet vis skildret en uhemmet drikkekultur med en kort, intens og rølpete sang medbragt hver sin kanne med sterkeste sort drikke.       Etter en time og tre kvarter (iberegnet pausen), avsluttet russen det hele slik de begynte; med en selv- og velskrevet sang til melodien «Gøy på landet».
  For å være en revyproduksjon uten profesjonell bistand til verken skriving eller regi, må vel «bestått+» være en grei karakter for avgangselevene som vi nå formoder skal bruke resten av skoleåret på eksamensforberedelser.