Ekspressutreder lyntog i Norge

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) la fram mandatet for utredning av høyhastighetsbane i Norge fredag, to måneder forsinket.

Utredningen skal gi svar på om det er økonomi i å bygge ut egne lyntogtraseer mellom de store byene i Norge, eller om en skal bygge videre på dagens jernbanenett. 

En utredning Deutsche Bahn har gjort for selskapet Norsk Bane konkluderer med at en egen lyntogtrasé mellom Oslo og Trondheim over Dovre er økonomisk forsvarlig. En slik løsning vil gi et reisetid mellom de to byene på to og en halv time, og en reisetid fra Oppdal til Trondheim på en halv time.

Tidligere har Jernbaneverket i samarbeid med det tyske konsulentselskapet VWI utredet lyntogtraseer mellom Oslo og Trondheim over Østerdalen som en konkurrent til flytoget. VWI mente underveismarkedet var lite, og utredningen baserte seg ikke på norsk nytte-/kostnadsmetodikk, heter det i mandatet til den nye storutredningen av høyhastighetstog i Norge.

«Ulike utredninger har hatt til dels ulike tilnærminger og kommet fram til ulike konklusjoner. Både Stortinget og regjeringen har på denne bakgrunn behov for at det gjennomføres en grundigere utredning av spørsmålet om høyhastighetsjernbane i Norge.» heter det i mandatet til utredningen.

I fase 1 i utredningen skal eksisterende utredninger kartlegges for å finne ut hvilke områder som må utredes grundigere.

Jernbaneverket skal også hente inn internasjonal kompetanse til utredningen. I mandatet blir Jernbaneverket bedt om å hente inn erfaringer fra land som ligner Norge, både når det gjelder befolkningsmengde og topografi. Sverige, Finland, Portugal,
Østerrike og Sveits nevnes som land det skal sammenlignes med.

– Det er om å gjøre å finne det norske konseptet, sier Enger til NTB.

I fase 2 skal en analysere hvilke alternativer Norge bør jobbe videre med av høyhastighetsjernbaner, og undersøke forhold som kostnader, miljøgevinster, hastigheter, organisering, markedet, trafikkgrunnlag og egne trasévalg.

Først i fase 3 skal en gå inn i ulike strekninger og foreslå løsninger. Arbeidet skal også samkjøres med det arbeidet Jernbaneverket nå gjør for å få den sterkt kritiserte jernbanetrafikken rundt Oslo på skinner igjen.

Det understrekes i mandatet at Jernbaneverket ikke må låse seg til løsninger rundt Oslo som forhindrer mer effektive og hurtigere togtyper senere hvis konklusjonen i utredningene viser at det er gunstig. Samtidig presiseres det at den nye utredningen heller ikke må forsinke arbeidet med å bygge ut InterCity-nettet rundt Oslo.

Utredningen skal se på hvilke følger lyntog kan få for transporttilbudet, men også se på miljøkonsekvenser og effekter på bosetting og næringsliv rundt de store byene.

Jernbaneverket får 50 millioner kroner til utredningen som skal organiseres som et eget prosjekt i Jernbaneverket.

Samferdselsdepartementet vil ha en åpen prosess med seminarer og mulighet for innspill fra ulike aktører
underveis. Det skal også settes av midler til en egen internettside for utredningsarbeidet.

Utredningen skal legges fram 1. februar 2012. Resultatet skal bakes inn i en stortingsmelding som legges fram tidlig i 2013, og i mandatet kreves det en tidsplan for hvordan en eventuell utbygging kan skje.

Lyntogforkjemper Hallgeir Langeland (SV) sitter i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, og var blant politikerne som fikk snudd Stortinget til å gå inn for ambisiøse lyntogutredninger i fjor sommer da Nasjonal Transportplan ble banket.

– For meg er dette en kjempedag, sier Langeland til NTB.

Norsk Bane har i sine planer ment at det kan være mulig å få ferdig en lyntogtrasé mellom Oslo og Trondheim til 100-årsjubileet for Dovrebanen i 2021.